SKOG
14.06.2017
For å forstå hvordan hogst og flatehogst i skogen i Norge virker inn på artsmangfoldet, må man forstå hvordan de naturlige prosessene i barskogen på den nordlige halvkule er, og har vært, over lang tid.
Gjennom flere artikler i Magasinet Skog har jeg tatt for meg hvordan skogbruket ivaretar livsmiljøer for truede og sjeldne arter, hvordan utviklingen er for livsmiljøer og arter og spørsmålet om det er behov for mer vern og nye virkemidler etter naturmangfoldloven for å ivareta mangfoldet i skogen.
SKOGEN FASINERER OG ENGASJERER, enten den måles og kuberes med skogbrukerøyne, ses på gjennom naturvernerbriller, oppleves av friluftsfolket eller turister fra fjerne strøk.
Det er uten tvil krevende å balansere forvaltningen av skogene våre til det beste for skogeier, samtidig som alle andre hensyn skal ivaretas.
Skogbruket har i dag en mangfoldig verktøykasse for å ta vare på det biologiske mangfoldet. Det tas hensyn på hele skogarealet, og ulike typer miljøhensyn legger restriksjoner på en stor andel av skogsdriftene. Det har kostet, og koster for skogbruket som næring, og spesielt for skogeier. Til gjengjeld har det gitt gode resultater i form av positiv utvikling i så å si alle viktige livsmiljøer for truede arter i skog. Arbeidet begynner smått om senn å gjenspeiles i positiv utvikling for skoglevende arter på rødlista.
DE ALLER FÆRRESTE SOM FERDES I SKOG har inngående kunnskap om arter og artenes samspill med sine levesteder, og ingen har alene kunnskap om dem alle. Mange vil likevel reagere om «deres skog» hogges, og kanskje ofre en tanke om hvor det ble a
Gå til medietSKOGEN FASINERER OG ENGASJERER, enten den måles og kuberes med skogbrukerøyne, ses på gjennom naturvernerbriller, oppleves av friluftsfolket eller turister fra fjerne strøk.
Det er uten tvil krevende å balansere forvaltningen av skogene våre til det beste for skogeier, samtidig som alle andre hensyn skal ivaretas.
Skogbruket har i dag en mangfoldig verktøykasse for å ta vare på det biologiske mangfoldet. Det tas hensyn på hele skogarealet, og ulike typer miljøhensyn legger restriksjoner på en stor andel av skogsdriftene. Det har kostet, og koster for skogbruket som næring, og spesielt for skogeier. Til gjengjeld har det gitt gode resultater i form av positiv utvikling i så å si alle viktige livsmiljøer for truede arter i skog. Arbeidet begynner smått om senn å gjenspeiles i positiv utvikling for skoglevende arter på rødlista.
DE ALLER FÆRRESTE SOM FERDES I SKOG har inngående kunnskap om arter og artenes samspill med sine levesteder, og ingen har alene kunnskap om dem alle. Mange vil likevel reagere om «deres skog» hogges, og kanskje ofre en tanke om hvor det ble a
