HK-Nytt
28.06.2021
Folkehjelperne Guttorm, Erlend og Ronny bisto på hvert sitt vis 22. juli.
Dette er historien om tre folkehjelpere som ble dratt inn i dramaet 22. juli 2011 fra hver sin kant.
Guttorm Skovly var på Utøya sammen kona Elin og fem andre fra Norsk Folkehjelp Hadeland. Han var der for 22. året på rad. Det gikk i det vanlige. Plastre og bandasjere føtter og oppskårne tær etter badeturer på de skarpe steinene. Og:
- Hvert år var det noen som var alene hjemmefra for første gang. Det var ekstra viktig å være en god samtalepartner, særlig for dem, sier Skovly.
Han husker godt hvor koselig det var å møte de unge på Utøya.
Bomben
Klokka 15.25 detonerer en 950 kilo tung hjemmelagd gjødselbombe i regjeringskvartalet, 40 kilometer unna Utøya. Ronny Frantzen, frivillig hjelpemannskap i Norsk Folkehjelp, sitter hjemme i sofaen i Horten og ser på Tour de France. Sendingen blir avbrutt av en nyhetssending fra Oslo sentrum. Han kaster seg over telefonen og ringer Erlend Aarsæther, som da var beredskapsleder i Folkehjelpa, og melder seg som tilgjengelig mannskap.
Aarsæther, som også egentlig har fri, hiver seg i bilen med kurs for ambulansestasjonen i Moelv der han jobber som sommervikar.
- I det jeg tar i døra til ambulansestasjonen blir vi bedt om å stille med alt vi har av beredskapsambulanser, forteller han.
Det
Les opprinnelig artikkelGuttorm Skovly var på Utøya sammen kona Elin og fem andre fra Norsk Folkehjelp Hadeland. Han var der for 22. året på rad. Det gikk i det vanlige. Plastre og bandasjere føtter og oppskårne tær etter badeturer på de skarpe steinene. Og:
- Hvert år var det noen som var alene hjemmefra for første gang. Det var ekstra viktig å være en god samtalepartner, særlig for dem, sier Skovly.
Han husker godt hvor koselig det var å møte de unge på Utøya.
Bomben
Klokka 15.25 detonerer en 950 kilo tung hjemmelagd gjødselbombe i regjeringskvartalet, 40 kilometer unna Utøya. Ronny Frantzen, frivillig hjelpemannskap i Norsk Folkehjelp, sitter hjemme i sofaen i Horten og ser på Tour de France. Sendingen blir avbrutt av en nyhetssending fra Oslo sentrum. Han kaster seg over telefonen og ringer Erlend Aarsæther, som da var beredskapsleder i Folkehjelpa, og melder seg som tilgjengelig mannskap.
Aarsæther, som også egentlig har fri, hiver seg i bilen med kurs for ambulansestasjonen i Moelv der han jobber som sommervikar.
- I det jeg tar i døra til ambulansestasjonen blir vi bedt om å stille med alt vi har av beredskapsambulanser, forteller han.
Det
