Dette er spørsmål NTNU i Gjøvik er opptatt av i sitt høringsinnspill til det nye meritteringssystemet for undervisning. NTNU og Universitetet i Tromsø har i fellesskap utarbeidet en rapport som blant annet skisserer hvordan gode undervisere bør belønnes:
Den som får innvilget status som merittert underviser skal få økt lønn i form av tre lønnstrinn. Samtidig skal instituttet der søkeren kommer fra, få et engangsbeløp på 30000 kroner. Meritterte undervisere og eventuelt andre bør kunne søke fakultetene om å få innvilget utdanningstermin, slik at de kan utføre større utrednings- og utviklingsoppgaver.
Penger er ikke alt - eller?
NTNU i Gjøvik etterlyser en dypere analyse av hva som motiverer undervisere til å legge ned ekstra innsats i sin undervisning, og hva det er som gjør at de kontinuerlig ønsker å videreutvikle seg som undervisere.
I høringsuttalelsen peker de på at lønn og titler er ytre motivasjonsfaktorer. De synes det er synd at arbeidsgruppa ikke har gått mer inn på hva som kan være indre motivasjonsfaktorer for undervisere.
- Det hadde vært interessant å sammenlikne med forskere. Er du forsker og får tilslag på et stort forskningsprosjekt, så er det en driver. I motsetning til direkte lønn er publikasjonspoeng og siteringer et resultat av fagfellevurdering og av anerkjennelse fra fagfeller, forklarer utdanningsleder Dæhlin.
Hun kan ellers ikke få gitt nok ros til rapporten, som hun mener er gjennomarbeidet og har mange gode forslag.
Hva sier de gode underviserne selv? De som ivrer etter å prøve ut nye undervisningsmetoder, de som er høyt elsket av studentene og de som år ut og år inn pønsker ut måter å gjøre stoffet så interess
