De bestemte seg dermed for å omformulere innsynskravet i håp om å knekke koden. Nok en gang kom avslagene i retur - med unntak av ett distrikt, som innvilget fullt innsyn.
Dermed måtte journalistene skrive nye klager til de elleve resterende distriktene, som skulle videresendes til Politidirektoratet (POD) for klagebehandling. Etter en purrerunde i oktober innrømmet imidlertid fire distrikter at klagene hadde blitt liggende ubehandlet i skuffen.
- Det er et tungvint system når samme sak skal behandles av tolv ulike personer i hvert politidistrikt. De hadde spart både tid og ressurser om én person hadde behandlet kravet på vegne av alle distriktene, sier Hagfors til Journalisten.
- Det er et ganske kaotisk og komplisert system, tilføyer kollega Ording.
Sendt gjentatte purringer
Prosessen har heller ikke skutt fart når POD har overtatt ansvaret, opplever journalistene.
Fra midten av august til slutten av september mottok POD i alt seks klager gjennom politidistriktene. Siden har Hagfors og Ording sendt tre purringer til POD med forespørsel om tilbakemelding på hvordan de ligger an med behandlingen.
- Vi reagerer sterkt på tidsbruken og den sviktende dialogen fra PODs side, sier Hagfors.
I 2021 kom Sivilombudet med sterk kritikk av PODs innsynspraksis. Det ble blant annet avdekket at direktoratet hadde latt være å behandle innsynskrav som ikke var behandlet etter to måneder.
Nå har det gått over to måneder siden POD fikk den første klagen. I tillegg unntot de i over en måned å svare journalistene på gjentatte purringer, før det til slutt kom et svar forrige uke.
Da fikk de beskjed om at klagen ville være ferdig behandlet innen oktober.
- Ifølge en uttalelse fra Sivilombudet er alt over tre uker uakseptabelt for behandling av klager på innsynsavslag. Våre erfaringer kan tyde på at POD overhodet ikke har tatt hverken denne uttalelsen eller kritikken fra Sivilombudet på alvor, sier Ording.
Oda Ording og Caisa Linea Hagfors er frustrerte. Foto: Morgane Fauconnier
Mister motivasjonen
Hagfors og Ording beskriver at arbeidet nå står helt fast for dem.
- Vi ligger langt bak skjema, selv om vi hadde beregnet god margin for at forespørslene skulle gå til siste instans, sier Hagfors.
Dagbladet-journalistene frykter at lang ventetid kan føre til at flere mister motivasjonen til å drive undersøkende journalistikk om politiet.
- Når det er en forutsetning at en må sende flere purringer før en i det hele tatt får et svar, så er det et stort problem, sier Ording.
Hagfors tilføyer:
- Det er veldig synd. Politiet er etaten med voldsmonopol og inngripende hjemler. Det bør derfor være i alles interesse, også politiets, at journalister ettergår jobben de gjør.
POD: - Behandles samlet
Journalisten har forelagt kritikken for Politidirektoratet, og får skriftlig svar fra avdelingsdirektør Ane Mannsåker Roald.
Hun peker på samlebehandling av klagene som bakgrunn for den lange behandlingstiden, og at det er krav i offentlighetsloven som gjør at innsynskravene først må behandles i hvert politidistrikt for seg.
- 10 av 12 distrikter har fastholdt sitt avslag på innsyn og oversendt klagen til klagesaksbehandling i Politidirektoratet. Det er hensiktsmessig at klagesakene behandles samlet. Tre av klagesakene er sendt til direktoratet 20. oktober 2022. Det er sendt to foreløpige svar til journalistene, senest 17. oktober 2022 der direktoratet viser til mottaket av klagesaker fra de ulike distriktene og behovet for samkjøring av sakene, samt beklager at saksbehandlingstiden derfor har trukket noe ut, skriver Roald.
- Det er forespeilet at svar i saken kan forventes i løpet av oktober, men antas at dette kan bli forsinket til første uken i november etter mottaket av de siste tre klagesakene 20. oktober 2022.
Til opplysning: Journalistens Morgane Fauconnier og Caisa Linea Hagfors har tidligere jobbet i avisa Universitas samtidig.
Image-text:
Caisa Linea Hagfors og Oda Ording i Dagbladet har vært i et innsynsløp med politiet i flere måneder.
Foto: Morgane Fauconnier
