Arkitektur N
26.10.2016
Det tradisjonelle skillet mellom cellekontor og åpne kontorlandskap er forlengst utfordret og utvidet av nye alternativer og planløsninger, som det aktivitetsbaserte kontoret. Men hva er brukernes holdninger til denne utviklingen på arbeidsplassene? Mari Skogland og Oddvar Skjæveland har forsket på brukerforventninger på kontoret.
Norsk arbeidsliv er i transformasjon, og det gjenspeiles også i endret arbeidsplassarkitektur. God arbeidsplassarkitektur har stor verdi for organisasjonen. Den økonomiske verdien av virksomheten og medarbeideres verdiskaping er langt høyere enn eiendomsverdien. Fremtidig norsk velferd avhenger av fortsatt økt produktivitet, og det er forskningsbasert belegg for å anta at god arbeidsplassarkitektur kan øke produktiviteten med to prosent eller mer [1]. I tillegg kan gode løsninger bidra til bedre helse, trivsel, livskvalitet og personlig utvikling for de ansatte.
Historisk sett har arbeidsplassløsningene vært preget av enten enkeltkontor eller tradisjonelle åpne landskap. Fra slutten av 90-tallet har enkelkontorets dominans i de skandinaviske landene blitt avløst av flere alternativer og nye planløsninger, ofte drevet av økt bruk av mobil teknologi [2]. Økt arealeffektivitet, fleksibilitet og samhandling er også viktige drivkrefter bak omleggingen. Arkitektfaglige hensyn til estetikk, ny teknologi samt en kontinuerlig innovasjon i møbel- og interiørløsninger, skaper også endringer.
Likevel mener vi det er kombinasjonen av økende krav til produktivitet og rask informasjonsflyt som er de mest interessante drivkreftene bak nye kontorløsninger. Dette utfordrer ikke bare ledere og organisasjonskonsulenter, men også arkitektfagene, til en profesjonell analyse av hvordan bygg påvirker organisasjon, arbeidsprosesser og arbeidsmiljø. I realiteten krever dette en profesjonalisering av brukermedvirkning for å skape brukertilpassede løsninger. I stadig økende grad blir det primære i utformingen av nye kontorbygg å legge til rette for nye arbeidsformer, økt produktivitet, trivsel og samarbeid.
Denne studien inntar et todelt perspektiv, hvor kombinasjonen av kvalitative og kvantitative metoder brukes for å bedre utforske norske ansattes egenvurdering av ulike kontorløsningers effekt på arbeidskvaliteten.
Situasjonsbeskrivelse
Nye varianter av åpne og aktivitetsbaserte kontorløsninger har gradvis blitt dominerende i både privat og offentlig sektor [3-5]. Også i det nye regjeringskvartalet, for eksempel, forutsettes aktivitetsbaserte løsninger for å fremme nye måter å jobbe på, legge til rette for nye former for samhandling og skape bedre utnyttelse av organisasjonens resurser. Det åpne og aktivitetsbaserte kontoret er likevel kontroversielt, trolig fordi det berører enkeltpersoners opplevde kontroll, arbeidssituasjon, identitet og hverdag så direkte.
I den offentlige debatten har endringene i arbeidsplassarkitektur for det meste handlet om forholdet mellom åpne kontorløsninger og enkeltkontorer. Forskning på området viser et komplekst bilde, hvor enkeltkontoret blant annet har dokumenterte fordeler med hensyn til konsentrasjon, kontroll over forstyrrelser, helse og trivsel [6, 7]. Samtidig har åpne og aktivitetsbaserte arbeidsplassløsninger blitt påvist å fremme samhandling, informasjonsoverføring, trivsel, regulering av sosial interaksjon og sosiale nettverk [8-10].
I norske medier er fremstillingen av forskningen vesentlig mindre nyansert enn blant forskerne selv. Et systematisk søk gjort i seks av de største norske dagsavisene viste at av 24 artikler publisert mellom årene 2010-2015 var 19 negative eller svært negative til åpne løsninger, mens kun fem artikler hadde en nyansert eller positiv vinkling. Overskrifter som: "Trivdes ikke i åpent landskap", "Vi blir sykere av å jobbe i åpne landskap"
og "Vi forstyrres mest i åpne landskap" viser til en debatt hvor åpne kontorløsninger får overveiende negativ omtale, og enkeltkontorene settes opp som det gode korrektiv. Hovedvekten av forsking på området trekker på en kvantitativ tradisjon, hvor resultatene riktignok ofte viser fordeler med enkeltkontoret. Et stadig økende fokus på sosiale aspekter og brukeratferd har imidlertid i senere tid kunnet vise flere positive resultater og betydelige gevinster også ved åpne og aktivitetsbaserte løsninger. Her ser vi en kvalitativ tradisjon som gradvis utvider perspektivet og studerer den fysiske løsningen som en del av organisasjonens kultur og struktur.
Forskningsstatus
Norsk forskning på området er i praksis fraværende, og derfor refereres det ofte til upubliserte forskningsrapporter eller studier fra en angloamerikansk kontortradisjon [3, 5]. Generalisering fra utenlandske studier er spesielt utfordrende av flere grunner:
1. Rammebetingelser med hensyn til faktorer som fagorganisering, bedriftsdemokrati, avtaleverk, organisasjonskultur og lederfilosofi [11].
2. En helt spesifikk norsk arbeidsplassforskrift som regulerer både fysisk arbeidsmiljø og krav til medvirkning [5, 12], ytterligere presisert av Arbeidstilsynet primo 2016.
3. Mange av studiene, også nordiske, er studier gjennomført i laboratorielignende settinger hvor bare én eller to faktorer isoleres og studeres. [13] Dette er positivt, men setter begrensninger i forhold til generalisering.
Det finnes enkelte nordiske studier som det bør være mulig å overføre til norske forhold. I en dansk studie av Pejtersen [14] som ofte er referert i debatten, hevdes det at risikoen for sykefravær øker signifikant i medium og store kontorlandskap, sammenlignet med enkeltkontor og små landskap på opp til seks personer. Flere omfat-tende svenske studier av Christina Bodin Danielsson [7, 15, 16] og Aram Seddigh [17, 18] står også i en relevant skandinavisk kontekst. I disse studiene har forfatterne undersøkt faktorer som helseaspekter, trivsel, jobbtilfredshet og distraksjon blant ansatte i syv kontorformer etter antall arbeidsplasser pr. rom eller sone. Studiene til Bodin Danielsson indikerer at det er størst sjanse for god opplevd helse, trivsel og jobbtilfredshet blant ansatte i enkeltkontor og fleksikontor (valgfrie plasser), samt åpne landskap i smågrupper. Forfatteren argumenterer for at fleksikontor øker trivsel og jobbtilfredshet på grunn av sosiale faktorer samt friheten til å velge plass etter individuelle preferanser, mens enkeltkontor er foretrukne på grunn av kontroll over egen arbeidssituasjon og reduksjon i forstyrrelser og støy. Ansatte i medium og store kontorlandskap skåret generelt lavest på kognitiv prest
Gå til medietHistorisk sett har arbeidsplassløsningene vært preget av enten enkeltkontor eller tradisjonelle åpne landskap. Fra slutten av 90-tallet har enkelkontorets dominans i de skandinaviske landene blitt avløst av flere alternativer og nye planløsninger, ofte drevet av økt bruk av mobil teknologi [2]. Økt arealeffektivitet, fleksibilitet og samhandling er også viktige drivkrefter bak omleggingen. Arkitektfaglige hensyn til estetikk, ny teknologi samt en kontinuerlig innovasjon i møbel- og interiørløsninger, skaper også endringer.
Likevel mener vi det er kombinasjonen av økende krav til produktivitet og rask informasjonsflyt som er de mest interessante drivkreftene bak nye kontorløsninger. Dette utfordrer ikke bare ledere og organisasjonskonsulenter, men også arkitektfagene, til en profesjonell analyse av hvordan bygg påvirker organisasjon, arbeidsprosesser og arbeidsmiljø. I realiteten krever dette en profesjonalisering av brukermedvirkning for å skape brukertilpassede løsninger. I stadig økende grad blir det primære i utformingen av nye kontorbygg å legge til rette for nye arbeidsformer, økt produktivitet, trivsel og samarbeid.
Denne studien inntar et todelt perspektiv, hvor kombinasjonen av kvalitative og kvantitative metoder brukes for å bedre utforske norske ansattes egenvurdering av ulike kontorløsningers effekt på arbeidskvaliteten.
Situasjonsbeskrivelse
Nye varianter av åpne og aktivitetsbaserte kontorløsninger har gradvis blitt dominerende i både privat og offentlig sektor [3-5]. Også i det nye regjeringskvartalet, for eksempel, forutsettes aktivitetsbaserte løsninger for å fremme nye måter å jobbe på, legge til rette for nye former for samhandling og skape bedre utnyttelse av organisasjonens resurser. Det åpne og aktivitetsbaserte kontoret er likevel kontroversielt, trolig fordi det berører enkeltpersoners opplevde kontroll, arbeidssituasjon, identitet og hverdag så direkte.
I den offentlige debatten har endringene i arbeidsplassarkitektur for det meste handlet om forholdet mellom åpne kontorløsninger og enkeltkontorer. Forskning på området viser et komplekst bilde, hvor enkeltkontoret blant annet har dokumenterte fordeler med hensyn til konsentrasjon, kontroll over forstyrrelser, helse og trivsel [6, 7]. Samtidig har åpne og aktivitetsbaserte arbeidsplassløsninger blitt påvist å fremme samhandling, informasjonsoverføring, trivsel, regulering av sosial interaksjon og sosiale nettverk [8-10].
I norske medier er fremstillingen av forskningen vesentlig mindre nyansert enn blant forskerne selv. Et systematisk søk gjort i seks av de største norske dagsavisene viste at av 24 artikler publisert mellom årene 2010-2015 var 19 negative eller svært negative til åpne løsninger, mens kun fem artikler hadde en nyansert eller positiv vinkling. Overskrifter som: "Trivdes ikke i åpent landskap", "Vi blir sykere av å jobbe i åpne landskap"
og "Vi forstyrres mest i åpne landskap" viser til en debatt hvor åpne kontorløsninger får overveiende negativ omtale, og enkeltkontorene settes opp som det gode korrektiv. Hovedvekten av forsking på området trekker på en kvantitativ tradisjon, hvor resultatene riktignok ofte viser fordeler med enkeltkontoret. Et stadig økende fokus på sosiale aspekter og brukeratferd har imidlertid i senere tid kunnet vise flere positive resultater og betydelige gevinster også ved åpne og aktivitetsbaserte løsninger. Her ser vi en kvalitativ tradisjon som gradvis utvider perspektivet og studerer den fysiske løsningen som en del av organisasjonens kultur og struktur.
Forskningsstatus
Norsk forskning på området er i praksis fraværende, og derfor refereres det ofte til upubliserte forskningsrapporter eller studier fra en angloamerikansk kontortradisjon [3, 5]. Generalisering fra utenlandske studier er spesielt utfordrende av flere grunner:
1. Rammebetingelser med hensyn til faktorer som fagorganisering, bedriftsdemokrati, avtaleverk, organisasjonskultur og lederfilosofi [11].
2. En helt spesifikk norsk arbeidsplassforskrift som regulerer både fysisk arbeidsmiljø og krav til medvirkning [5, 12], ytterligere presisert av Arbeidstilsynet primo 2016.
3. Mange av studiene, også nordiske, er studier gjennomført i laboratorielignende settinger hvor bare én eller to faktorer isoleres og studeres. [13] Dette er positivt, men setter begrensninger i forhold til generalisering.
Det finnes enkelte nordiske studier som det bør være mulig å overføre til norske forhold. I en dansk studie av Pejtersen [14] som ofte er referert i debatten, hevdes det at risikoen for sykefravær øker signifikant i medium og store kontorlandskap, sammenlignet med enkeltkontor og små landskap på opp til seks personer. Flere omfat-tende svenske studier av Christina Bodin Danielsson [7, 15, 16] og Aram Seddigh [17, 18] står også i en relevant skandinavisk kontekst. I disse studiene har forfatterne undersøkt faktorer som helseaspekter, trivsel, jobbtilfredshet og distraksjon blant ansatte i syv kontorformer etter antall arbeidsplasser pr. rom eller sone. Studiene til Bodin Danielsson indikerer at det er størst sjanse for god opplevd helse, trivsel og jobbtilfredshet blant ansatte i enkeltkontor og fleksikontor (valgfrie plasser), samt åpne landskap i smågrupper. Forfatteren argumenterer for at fleksikontor øker trivsel og jobbtilfredshet på grunn av sosiale faktorer samt friheten til å velge plass etter individuelle preferanser, mens enkeltkontor er foretrukne på grunn av kontroll over egen arbeidssituasjon og reduksjon i forstyrrelser og støy. Ansatte i medium og store kontorlandskap skåret generelt lavest på kognitiv prest
