Gravplassen
20.06.2019
Krigsgravene på Sola kirkegård har fått sommerblomstene byttet ut med stauder.
- I
2013 kom gartneren Dick Becuwe fra Commonwealth War Graves Commission i Belgia til Sola. Vi valgte ut plantene i samarbeid, med utgangspunkt i deres nye planteprofil kalt «English Garden», sier Sissel Bryne Hedland, parkforvalter i Sola kommune.
Da ble staudene plantet ut, mispelhekken klippet ned og plenen jevnet ut. Året etter, i 2014 kom Commonwealth War Graves Commissions vedlikeholdsteam til Norge for å skifte ut gravsteiner på ulike gravfelt, inkludert et par på Sola kirkegård.
Bedre med stauder
Gravplassforvaltninga har ansvaret med å stelle plantene på krigsgravfeltet. Hedland foretrekker staudene framfor sommerblomster, da hun mener stauder er varig og mer miljøvennlig enn sommerblomster som må byttes ut hvert år. Foreløpig sparer de ikke inn på tidsbruken, men Hedland regner med at staudene blir mindre arbeidskrevende etter hvert som staudefeltet vokser til og de ansatte opparbeider seg mer kompetanse i staudestell.
- Skal staudebed bli vellykka, må de etableres i ugrasfri jord. Det hadde vi. Vi bruker ikke store gressklippere inne på krigsgravfeltet. De ville kastet gress, og dermed gressfrø, inn i staudebedene, sier hun.
Staudene, som blant annet iris, forglemmegei, strandnellik og primula, er valgt ut for å sikre blomstring gjennom hele sesongen.
Bedre med forskrift
Hedland har jobbet med gravplassforvaltning siden 2013 og har derfor lite erfaring med stell av krigsgraver før forskriften om krigsgraver trådte i kraft 1. mai 2015. Likevel tror hun at forskriften har gjort forholdene rundt stell av internasjonale krigsgraver i Norge ryddigere. Mens det før forskriften ble betalt etter regning, tildeles det nå tilskudd etter hvor mange krigsgraver forvaltninga har ansvaret for.
Opprinnelig gravla tyskerne både egne og falne allierte soldater på Sola kirkegård, med enkle kors som symbol. Mens de tyske falne i 1955 ble flyttet til krigsgravplassen på Havstein i Trondheim, ble krigsgraver fra samveldelandene flyttet fra små gravplasser til mer sentrale steder våren 1961. Slik økte antallet allierte krigsgraver på Sola fra 32 til 45. En kom fra marinen, mens resten kom fra flyvåpenet. De 43 identifiserte og to navnløse, som falt i kamper over og utenfor Nord-Jæren under 2. verdenskrig, kom fra Storbritannia, Australia, New Zealand og Canada. Flyttingen av gravene ble gjort både av praktiske hensyn, men også for pårørende som ønsket å besøke gravene. Det er om lag 1150 falne i Samveldelandenes krigsgraver på 74 gravplasser i Norge.
Gravplassforvaltninga vasker gravminnene en gang hvert år, men det er Commonwealth War Graves Commission som har ansvaret for dem. Dersom et gravminne blir ødelagt, gir forvaltninga dem beskjed, slik at de kan bytte den ut.
- Alle disse gravminnene lages av samme engelske sandstein. En såkalt Portland sandstein, sier hun.
Annen kultur
Hedland synes folkene fra Commonwealth War Graves Commission er hyggelige å samarbeide med. - Samtidig er det litt uvant å møte deres militære og høytidelige måte å opptre på, sier hun og smiler.
Selv om det snart er 74 år siden sistemann falt i krigshandlingene, får krigsgravene fortsatt besøk av pårørende fra hele verden. De ansatte i Commonwealth War Graves Commission er også jevnlig innom.
- De har i hvert fall vært her én gang siden 2015, sier Hedland.
Mens det for nordmenn er spesielt viktig at gravplassene er stelt og pynta til 17. mai, er det 11. november, Remembrance Day, som er den viktigste dagen på krigsgravfeltet. Da blir samveldelandenes falne minnet.
- Den dagen er det alltid folk her. Antakelig er konsulatet involvert. Siden dette skjer så sent i sesongen, er staudene avblomstret, men det synes de ikke gjør noe. Det kan også sees på som et fint symbol; staudene som har visnet for sesongen, sier hun.
Anonym kyrkjegard på Sødorp
Nord-Fron kyrkjelege fellesråd skal søke bispedømmerådet om godkjenning til å ta i bruk den anonyme minnelunden ved Sødorp kyrkjegard.
Endring av gravplass krev godkjenning av kommunen som skal uttale seg i saken.
Minnelunden på Sødorp kyrkjegard er planlagt med en størrelse på 6 x 7 meter rammet inn med en hekk. Grunnen skal skiftes ut med matjord og ha automatisk vatning. På minnelunden vil det stå en minnestøtte og være plass til blomster og lys. Det vil også bli plassert to benker på minnelunden.
Fleire graver i Stryn
- Arbeidet med utviding av gravplassen på Nordsida vart starta rett før påske, fortel prosjektingeniør Solrun Alden Gjelsvik i Stryn kommune.
Det inneber boring og sprenging av fjell ned til nivået ein treng for gravene.
Dei nye gravfelta ved Nordsida kyrkje med 241 graver og 30 urneplassar er planlagt ferdigstilt 1. september.
- Vigsling av dei nye gravfelta vil finne stad ganske raskt etter at arbeidet er ferdig, men endeleg dato er ikkje fastsett enno, seier Kari Synnøve Muri, dagleg leiar for Stryn Kyrkjelege Fellesråd.
Kilde: Fjordingen
Korsang i Kragerø
Lørdag besøkte koret Lösa Boliner fra Åland minnesteinen som er reist på Skåtøy kirkegård, Kalstad etter forliset til Barken Valona i 1907.
Koret deltok under Shantyfestivalen i Langesund og består av sjømenn fra Mariehamn, som for øvrig er Kragerøs vennskapsby på Åland. Koret ble tatt imot av kultursjef Harald Bothner.
Kilde: Kragerø Blad Vestmar
Stengt krematorium
- Vi tilfredsstiller ikke utslippskravene for større kremasjonsanlegg og derfor har vi vært nødt til å stenge fram til vi finner feilen, sier kirkeverge i Sarpsborg Asbjørn Paulsen.
Han vet ikke når krematoriet, som har rundt 1200 kremasjoner i året, kan gjenåpnes. Inntil videre foretas kremasjonene andre steder, hovedsakelig i Oslo.
Problemet er at røyken holder for høy temperatur. - Da er det ikke mulig å slippe røyken gjennom rensefilteret. Det kan i verste fall ta fyr, sier Paulsen.
Kilde: Sarpsborg Arbeiderblad
FAKTA
Det er om lag 28 000 utenlandske falne etter andre verdenskrig i Norge, og 167 etter første verdenskrig. Utenom Samveldelandene, er det sovjetiske, tyske, jugoslaviske, polske, franske, svenske, nederlandske og danske krigsgraver i Norge.
Det er 290 norske krigsgraver i 30 land. Commonwealth War Graves Commission vedlikeholder de norske gravene i utlandet mot at norske myndigheter vedlikeholder Samveldelandenes krigsgraver i Norge.
Det er internasjonal felles forståelse for at krigsgraver ikke skal slettes etter en viss fredningstid, men gis varig vern.
Ifølge Statistisk sentralbyrå var det 10 262 norske krigsdødsfall under 2. verdenskrig.
Deres graver er i utgangspunktet private og har ingen særskilte fredningsbestemmelser.
Gravferdsloven
§ 23 a. Krigsgraver
Graver for utenlandske soldater og krigsfanger (krigsgraver) fra første og andre verdenskrig skal være fredet uten tidsbegrensning, holdes i hevd og forvaltes med den verdighet som deres egenart tilsier.
Departementet kan gi nærmere regler om forvaltning og vedlikehold av krigsgraver, krigsgravplasser og krigsminnesmerker.
Forskrift om krigsgraver
§ 1. Forskriftens virkeområde
Denne forskriften gjelder vedlikehold av graver for utenlandske soldater og krigsfanger etter første og andre verdenskrig (krigsgraver) på offentlige gravplasser og særskilte krigsgravplasser som er reservert for gravlagte soldater og krigsfanger etter andre verdenskrig. Forskriften gjelder også for krigsminnesmerker reist eller anerkjent av departementets krigsgravtjeneste.
Departementet avgjør i tvilstilfelle om en grav, en gravplass eller et minnesmerke omfattes av forskriften.
Med gravplassmyndighet menes i denne forskriften kirkelig fellesråd, menighetsråd eller kommuner som etter gravferdsloven § 23 har ansvar for den lokale gravplassforvaltningen.
§ 2. Vedlikehold av krigsgraver og krigsminnesmerker
Gravplassmyndigheten har ansvar for vedlikehold av krigsgraver som befinner seg på gravplasser de forvalter og krigsminnesmerker oppsatt i kommunen, om ikke departementet har fastsatt noe annet.
Ansvaret omfatter beplantning og alminnelig vedlikehold av steinutstyr, om ikke annet er fastsatt av departementet. Ved behov for utskifting eller mer omfattende reparasjon av steinutstyr skal departementet varsles.
§ 3. Særskilte krigsgravplasser
Gravplassmyndigheten har ansvar for vedlikehold av særskilte krigsgravplasser som er anlagt i kommunen, om ikke departementet har fastsatt noe annet.
Departementet kan overlate dette ansvaret til andre offentlige organer eller private institusjoner.
Grav på krigsgravplass kan bare åpnes og tilvises etter bestemmelse av departementet.
§ 4. Tilsyn
Departementet fører tilsyn med at vedlikeholdet er forsvarlig og kan gi nærmere regler om dette.
Det skal legges til rette for at vedkommende lands krigsgravsmyndigheter får inspisere og eventuelt også utføre vedlikeholdsansvar på sine falnes graver og minnesmerker.
§ 5. Registerføring
Departementet, eller den det bemyndiger, fører register over kjente og ukjente som er gravlagt i krigsgraver og krigsgravplasser. Departementet kan gi nærmere regler om registerføringen.
§ 6. Utgiftsdekning
Det kan ikke kreves festeavgift for krigsgraver. Staten har det økonomiske ansvaret for vedlikeholdet. Vedlikeholdsutgifter dekkes ved et årlig tilskudd dersom de overstiger kr 2000,-.
Det kan kreves rapportering om bruken av midlene.
§ 7. Ikrafttredelse
Denne forskriften trer i kraft 1. mai 2015.
Les opprinnelig artikkel2013 kom gartneren Dick Becuwe fra Commonwealth War Graves Commission i Belgia til Sola. Vi valgte ut plantene i samarbeid, med utgangspunkt i deres nye planteprofil kalt «English Garden», sier Sissel Bryne Hedland, parkforvalter i Sola kommune.
Da ble staudene plantet ut, mispelhekken klippet ned og plenen jevnet ut. Året etter, i 2014 kom Commonwealth War Graves Commissions vedlikeholdsteam til Norge for å skifte ut gravsteiner på ulike gravfelt, inkludert et par på Sola kirkegård.
Bedre med stauder
Gravplassforvaltninga har ansvaret med å stelle plantene på krigsgravfeltet. Hedland foretrekker staudene framfor sommerblomster, da hun mener stauder er varig og mer miljøvennlig enn sommerblomster som må byttes ut hvert år. Foreløpig sparer de ikke inn på tidsbruken, men Hedland regner med at staudene blir mindre arbeidskrevende etter hvert som staudefeltet vokser til og de ansatte opparbeider seg mer kompetanse i staudestell.
- Skal staudebed bli vellykka, må de etableres i ugrasfri jord. Det hadde vi. Vi bruker ikke store gressklippere inne på krigsgravfeltet. De ville kastet gress, og dermed gressfrø, inn i staudebedene, sier hun.
Staudene, som blant annet iris, forglemmegei, strandnellik og primula, er valgt ut for å sikre blomstring gjennom hele sesongen.
Bedre med forskrift
Hedland har jobbet med gravplassforvaltning siden 2013 og har derfor lite erfaring med stell av krigsgraver før forskriften om krigsgraver trådte i kraft 1. mai 2015. Likevel tror hun at forskriften har gjort forholdene rundt stell av internasjonale krigsgraver i Norge ryddigere. Mens det før forskriften ble betalt etter regning, tildeles det nå tilskudd etter hvor mange krigsgraver forvaltninga har ansvaret for.
Opprinnelig gravla tyskerne både egne og falne allierte soldater på Sola kirkegård, med enkle kors som symbol. Mens de tyske falne i 1955 ble flyttet til krigsgravplassen på Havstein i Trondheim, ble krigsgraver fra samveldelandene flyttet fra små gravplasser til mer sentrale steder våren 1961. Slik økte antallet allierte krigsgraver på Sola fra 32 til 45. En kom fra marinen, mens resten kom fra flyvåpenet. De 43 identifiserte og to navnløse, som falt i kamper over og utenfor Nord-Jæren under 2. verdenskrig, kom fra Storbritannia, Australia, New Zealand og Canada. Flyttingen av gravene ble gjort både av praktiske hensyn, men også for pårørende som ønsket å besøke gravene. Det er om lag 1150 falne i Samveldelandenes krigsgraver på 74 gravplasser i Norge.
Gravplassforvaltninga vasker gravminnene en gang hvert år, men det er Commonwealth War Graves Commission som har ansvaret for dem. Dersom et gravminne blir ødelagt, gir forvaltninga dem beskjed, slik at de kan bytte den ut.
- Alle disse gravminnene lages av samme engelske sandstein. En såkalt Portland sandstein, sier hun.
Annen kultur
Hedland synes folkene fra Commonwealth War Graves Commission er hyggelige å samarbeide med. - Samtidig er det litt uvant å møte deres militære og høytidelige måte å opptre på, sier hun og smiler.
Selv om det snart er 74 år siden sistemann falt i krigshandlingene, får krigsgravene fortsatt besøk av pårørende fra hele verden. De ansatte i Commonwealth War Graves Commission er også jevnlig innom.
- De har i hvert fall vært her én gang siden 2015, sier Hedland.
Mens det for nordmenn er spesielt viktig at gravplassene er stelt og pynta til 17. mai, er det 11. november, Remembrance Day, som er den viktigste dagen på krigsgravfeltet. Da blir samveldelandenes falne minnet.
- Den dagen er det alltid folk her. Antakelig er konsulatet involvert. Siden dette skjer så sent i sesongen, er staudene avblomstret, men det synes de ikke gjør noe. Det kan også sees på som et fint symbol; staudene som har visnet for sesongen, sier hun.
Anonym kyrkjegard på Sødorp
Nord-Fron kyrkjelege fellesråd skal søke bispedømmerådet om godkjenning til å ta i bruk den anonyme minnelunden ved Sødorp kyrkjegard.
Endring av gravplass krev godkjenning av kommunen som skal uttale seg i saken.
Minnelunden på Sødorp kyrkjegard er planlagt med en størrelse på 6 x 7 meter rammet inn med en hekk. Grunnen skal skiftes ut med matjord og ha automatisk vatning. På minnelunden vil det stå en minnestøtte og være plass til blomster og lys. Det vil også bli plassert to benker på minnelunden.
Fleire graver i Stryn
- Arbeidet med utviding av gravplassen på Nordsida vart starta rett før påske, fortel prosjektingeniør Solrun Alden Gjelsvik i Stryn kommune.
Det inneber boring og sprenging av fjell ned til nivået ein treng for gravene.
Dei nye gravfelta ved Nordsida kyrkje med 241 graver og 30 urneplassar er planlagt ferdigstilt 1. september.
- Vigsling av dei nye gravfelta vil finne stad ganske raskt etter at arbeidet er ferdig, men endeleg dato er ikkje fastsett enno, seier Kari Synnøve Muri, dagleg leiar for Stryn Kyrkjelege Fellesråd.
Kilde: Fjordingen
Korsang i Kragerø
Lørdag besøkte koret Lösa Boliner fra Åland minnesteinen som er reist på Skåtøy kirkegård, Kalstad etter forliset til Barken Valona i 1907.
Koret deltok under Shantyfestivalen i Langesund og består av sjømenn fra Mariehamn, som for øvrig er Kragerøs vennskapsby på Åland. Koret ble tatt imot av kultursjef Harald Bothner.
Kilde: Kragerø Blad Vestmar
Stengt krematorium
- Vi tilfredsstiller ikke utslippskravene for større kremasjonsanlegg og derfor har vi vært nødt til å stenge fram til vi finner feilen, sier kirkeverge i Sarpsborg Asbjørn Paulsen.
Han vet ikke når krematoriet, som har rundt 1200 kremasjoner i året, kan gjenåpnes. Inntil videre foretas kremasjonene andre steder, hovedsakelig i Oslo.
Problemet er at røyken holder for høy temperatur. - Da er det ikke mulig å slippe røyken gjennom rensefilteret. Det kan i verste fall ta fyr, sier Paulsen.
Kilde: Sarpsborg Arbeiderblad
FAKTA
Det er om lag 28 000 utenlandske falne etter andre verdenskrig i Norge, og 167 etter første verdenskrig. Utenom Samveldelandene, er det sovjetiske, tyske, jugoslaviske, polske, franske, svenske, nederlandske og danske krigsgraver i Norge.
Det er 290 norske krigsgraver i 30 land. Commonwealth War Graves Commission vedlikeholder de norske gravene i utlandet mot at norske myndigheter vedlikeholder Samveldelandenes krigsgraver i Norge.
Det er internasjonal felles forståelse for at krigsgraver ikke skal slettes etter en viss fredningstid, men gis varig vern.
Ifølge Statistisk sentralbyrå var det 10 262 norske krigsdødsfall under 2. verdenskrig.
Deres graver er i utgangspunktet private og har ingen særskilte fredningsbestemmelser.
Gravferdsloven
§ 23 a. Krigsgraver
Graver for utenlandske soldater og krigsfanger (krigsgraver) fra første og andre verdenskrig skal være fredet uten tidsbegrensning, holdes i hevd og forvaltes med den verdighet som deres egenart tilsier.
Departementet kan gi nærmere regler om forvaltning og vedlikehold av krigsgraver, krigsgravplasser og krigsminnesmerker.
Forskrift om krigsgraver
§ 1. Forskriftens virkeområde
Denne forskriften gjelder vedlikehold av graver for utenlandske soldater og krigsfanger etter første og andre verdenskrig (krigsgraver) på offentlige gravplasser og særskilte krigsgravplasser som er reservert for gravlagte soldater og krigsfanger etter andre verdenskrig. Forskriften gjelder også for krigsminnesmerker reist eller anerkjent av departementets krigsgravtjeneste.
Departementet avgjør i tvilstilfelle om en grav, en gravplass eller et minnesmerke omfattes av forskriften.
Med gravplassmyndighet menes i denne forskriften kirkelig fellesråd, menighetsråd eller kommuner som etter gravferdsloven § 23 har ansvar for den lokale gravplassforvaltningen.
§ 2. Vedlikehold av krigsgraver og krigsminnesmerker
Gravplassmyndigheten har ansvar for vedlikehold av krigsgraver som befinner seg på gravplasser de forvalter og krigsminnesmerker oppsatt i kommunen, om ikke departementet har fastsatt noe annet.
Ansvaret omfatter beplantning og alminnelig vedlikehold av steinutstyr, om ikke annet er fastsatt av departementet. Ved behov for utskifting eller mer omfattende reparasjon av steinutstyr skal departementet varsles.
§ 3. Særskilte krigsgravplasser
Gravplassmyndigheten har ansvar for vedlikehold av særskilte krigsgravplasser som er anlagt i kommunen, om ikke departementet har fastsatt noe annet.
Departementet kan overlate dette ansvaret til andre offentlige organer eller private institusjoner.
Grav på krigsgravplass kan bare åpnes og tilvises etter bestemmelse av departementet.
§ 4. Tilsyn
Departementet fører tilsyn med at vedlikeholdet er forsvarlig og kan gi nærmere regler om dette.
Det skal legges til rette for at vedkommende lands krigsgravsmyndigheter får inspisere og eventuelt også utføre vedlikeholdsansvar på sine falnes graver og minnesmerker.
§ 5. Registerføring
Departementet, eller den det bemyndiger, fører register over kjente og ukjente som er gravlagt i krigsgraver og krigsgravplasser. Departementet kan gi nærmere regler om registerføringen.
§ 6. Utgiftsdekning
Det kan ikke kreves festeavgift for krigsgraver. Staten har det økonomiske ansvaret for vedlikeholdet. Vedlikeholdsutgifter dekkes ved et årlig tilskudd dersom de overstiger kr 2000,-.
Det kan kreves rapportering om bruken av midlene.
§ 7. Ikrafttredelse
Denne forskriften trer i kraft 1. mai 2015.
