Norsk Landbruk
10.09.2026
Ofte svarer bonden jeg må vel opp i 40-50 kyr for at det skal være liv laga. Hvis bonden har 16-17 kyr i dag ringer varsellampene hos meg.
Da skjønner jeg at vi må se nærmere på gårdens ressurser og be bonden ta en runde med en driftsplanlegger. Det med 40-50 kyr var forresten en sannhet for en del år siden, men ikke i dag.
Hva skjer vanligvis når bonden med de 16-17 kyrne har snakket med en driftsplanlegger?
Da får jeg gjerne en ny telefon fra bonden der han tenker seg et fjøs for 25 kyr, sier Knut-Olav.
Selv om han har kontorplass på meieriet i Byrkjelo i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane, er jobben hans som fagleder for bygg i utgangspunktet landsdekkende.
Vi har egentlig ikke noen genser, men hovednedslagsfeltet mitt er Vestlandet. I Tine er det også bare jeg som gjør geiteplanlegging.
Hvordan er situasjonen i geitenæringa? Fra min posisjon synes jeg det er mye positivt som skjer Det er høyere forhåndstall, flere generasjonsskifter og flere investeringer, det har tatt seg litt opp fra en rolig periode etter saneringsprosjektet, forteller Knut-Olav.
FLERTALLET HAR LØSDRIFT
De fleste av melkeprodusentene Knut-Olav jobber med har i dag gamle båsfjøs og ønsker å gå over til et mer lettdrevet løsdriftsfjøs.
I fjor var det første året det var overvekt her i landet av melkeprodusenter med løsdrift. Det går den rette veien, men det politiske spørsmålet er hvor mange av de som er igjen man ønsker skal bli med etter 2034. Noen melkeprodusenter vil selvsagt gå ut av næringen på grunn av manglende generasjonsskifte og lav interesse. For andre er dessverre økonomien avgjørende for at de oppgir at de tenker at de vil gi seg.
Gå til mediet Hva skjer vanligvis når bonden med de 16-17 kyrne har snakket med en driftsplanlegger?
Da får jeg gjerne en ny telefon fra bonden der han tenker seg et fjøs for 25 kyr, sier Knut-Olav.
Selv om han har kontorplass på meieriet i Byrkjelo i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane, er jobben hans som fagleder for bygg i utgangspunktet landsdekkende.
Vi har egentlig ikke noen genser, men hovednedslagsfeltet mitt er Vestlandet. I Tine er det også bare jeg som gjør geiteplanlegging.
Hvordan er situasjonen i geitenæringa? Fra min posisjon synes jeg det er mye positivt som skjer Det er høyere forhåndstall, flere generasjonsskifter og flere investeringer, det har tatt seg litt opp fra en rolig periode etter saneringsprosjektet, forteller Knut-Olav.
FLERTALLET HAR LØSDRIFT
De fleste av melkeprodusentene Knut-Olav jobber med har i dag gamle båsfjøs og ønsker å gå over til et mer lettdrevet løsdriftsfjøs.
I fjor var det første året det var overvekt her i landet av melkeprodusenter med løsdrift. Det går den rette veien, men det politiske spørsmålet er hvor mange av de som er igjen man ønsker skal bli med etter 2034. Noen melkeprodusenter vil selvsagt gå ut av næringen på grunn av manglende generasjonsskifte og lav interesse. For andre er dessverre økonomien avgjørende for at de oppgir at de tenker at de vil gi seg.
