Våre Veger
14.12.2020
Han har gått gradene i Statens vegvesen, men liker å snakke som en entreprenør. Som leder for den nye Utbyggingsdivisjonen er det blitt nye takter også fra den gamle statsetaten. Nå er billigere og raskere vegbygging blitt melodien også der i gården.
Kjell Inge Davik er oppvokst på Nordstrand i Oslo i et svært kulturelt hjem. Vi som så på barne-tv for noen tiår siden fikk med oss farens (Ingebrigt Davik) filmer, forestillinger og sanger for barn. Taremareby og «Hit eit steg og dit eit steg» ble en del av morsmelka for unge Kjell Inge. I tillegg fikk han en solid dose visuell påvirkning fra sin mor, som var billedkunstner.
Så var han den som falt langt fra stammen og ble ingeniør?
- Nei, det vil jeg ikke si. Jeg har alltid vært glad i musikk, og spilte piano i mange år. At jeg ble ingeniør handler nok heller om et gen med et ønske om å skape noe. Det er noe som jeg absolutt har fra mine foreldre.
Etter endt utdannelse, først ved Høgskolen i Ålesund og senere University of Surrey i England, begynte den unge sivilingeniøren i Statens vegvesen. Møre og Romsdal og Vest-Agder var noen av tjenestestedene, før han ble med på oppstarten av Mesta i 2002. Seks år etterpå ble han toppleder i tunnelselskapet Mika, før han noen år senere gikk tilbake til Statens vegvesen som sjefingeniør i Vegdirektoratet.
I 2017 overtok han lederoppdraget i region Sør, før han i fjor ble pekt ut som direktør for den viktige utbyggingsdivisjonen i den nye organiseringen av Statens vegvesen.
- Det er blitt en annen lyd fra Vegvesenet nå enn det var før. Hurtig og billig er blitt det nye hakket i plata?
- Jeg synes det er kjempebra. Vi har høy tillit hos politikerne og blir tildelt store beløp for å utføre et samfunnsoppdrag, og da må vi forvalte det på en god måte. Jeg kritiserer ikke historien vår, for det er mange spillere som har vært med å skape den. Men det er mange som må tas hensyn til, både lokalt og sentralt. Og da kan det fort bli dyrt. Derfor er det er viktig i de diskusjonene vi har om traséer i dag, at vi kan bygge vegene så kostnadseffektive som mulig, og så nyttig som mulig. Og da er det som oftest straka veg
Gå til medietSå var han den som falt langt fra stammen og ble ingeniør?
- Nei, det vil jeg ikke si. Jeg har alltid vært glad i musikk, og spilte piano i mange år. At jeg ble ingeniør handler nok heller om et gen med et ønske om å skape noe. Det er noe som jeg absolutt har fra mine foreldre.
Etter endt utdannelse, først ved Høgskolen i Ålesund og senere University of Surrey i England, begynte den unge sivilingeniøren i Statens vegvesen. Møre og Romsdal og Vest-Agder var noen av tjenestestedene, før han ble med på oppstarten av Mesta i 2002. Seks år etterpå ble han toppleder i tunnelselskapet Mika, før han noen år senere gikk tilbake til Statens vegvesen som sjefingeniør i Vegdirektoratet.
I 2017 overtok han lederoppdraget i region Sør, før han i fjor ble pekt ut som direktør for den viktige utbyggingsdivisjonen i den nye organiseringen av Statens vegvesen.
- Det er blitt en annen lyd fra Vegvesenet nå enn det var før. Hurtig og billig er blitt det nye hakket i plata?
- Jeg synes det er kjempebra. Vi har høy tillit hos politikerne og blir tildelt store beløp for å utføre et samfunnsoppdrag, og da må vi forvalte det på en god måte. Jeg kritiserer ikke historien vår, for det er mange spillere som har vært med å skape den. Men det er mange som må tas hensyn til, både lokalt og sentralt. Og da kan det fort bli dyrt. Derfor er det er viktig i de diskusjonene vi har om traséer i dag, at vi kan bygge vegene så kostnadseffektive som mulig, og så nyttig som mulig. Og da er det som oftest straka veg