Fagpressenytt

Mot slutten av forrige århundre slo FAO fast at økningen i melkeproduksjon i det 20. århundre i større grad kunne tilskrives genetiske framskritt enn alle andre faktorer til sammen. Det betyr at genetisk framgang alene var ansvarlig for større produktivitetsøkning enn helse, fôring og oppstalling kombinert. Mens forskning på genetikk la grunnlaget var det kunstig sædoverføring som førte til den store endringen. Til tross for de store framganger som har skjedd i melkenæringa gjennom effektiv bruk av genetikken, har storfekjøttnæringa vært trege til å ta i bruk kunstig sædoverføring for å gire opp den genetiske framgangen.



For lite semin

For lite bruk av inseminasjon er hovedgrunnen til at den genetiske framgangen begrenses i spesialisert storfekjøttproduksjon. Årsaken som kjøttfebøndene oppgir til at de ikke bruker inseminasjon dreier seg i stor grad om mangel på tid og fikseringsmuligheter. Den viktigste årsaken er kanskje mangel tid til å utføre brunstkontroll, kunnskap om når det skal insemineres etter at brunst er observert og forhold tilrettelagt for sikker og effektiv inseminering. Mange kjøttfebønder klager over at ammekyrne ikke viser brunst så tydelig som melkekyrne eller at inseminasjon til riktig tid er vanskeligere enn på melkekyr.



Fordeler og betenkeligheter

En løsning på dette er å synkronisere brunsten med hormoner. Utviklingen av brunstsynkroniseringsprogram, har vært i fokus for forskningen når det gjelde