Moderne tids effektive brannvesen er godt nytt for oss, men dårlig nytt for disse branntilknyttede artene. Mange norske brannspesialiserte arter har allerede dødd ut, og en rekke av de gjenlevende er på norsk rødliste for utrydningstruede arter hos Artsdatabanken. Men det finnes måter å hjelpe de gjenlevende brannspesialistene på. Mer om det senere.
De siste to-tre årene har frivillige og profesjonelle naturkartleggere avdekket et unikt, større landskap med brannpåvirket og svært gammel furuskog rundt Follsjå, øst i Notodden. I skoglandskapet her finnes eldgammel furuskog med brannspor fra branner tilbake til 1100-tallet, side om side med avsvidd lyng og sotmerker etter branner fra de siste fem årene.
Historisk brannskjøtsel
(Foto: BioFokus) (Foto: BioFokus)
Trolig går denne linjen med gammel furuskog og brannpåvirkning helt tilbake til da furua først etablerte seg i dette landskapet etter istiden. Forskning på skoghistorikk fra regionen har også vist at naturlige branner har blitt supplert av menneskepåsatte branner. I århundrene mellom 1500- og 1800-tallet, var det spesielt mange branner i østre del av Notodden. Ved å analysere vedprøver fra gammel furu nær Elferdalen naturreservat, dokumenterte forskere hele 55 branner i perioden 1487-1822, noe de antar er langt hyppigere enn hva som naturlig ville ha oppstått. Denne aktive brannskjøtselen har gjort landskapet enda mer gunstig for de branntilknyttede artene.
Slike lavereliggende og opprinnelige skoglandskap - som både huser større områder av gammelskog som aldri har blitt flatehugget, i kombinasjon med kontinuerlig brannpåvirkning i h
