Bondebladet
18.04.2024
REGJERINGAS PLAN for tetting av inntektsgap og økt sjølforsyning inneholder gode målsettinger, men delvis feil virkemiddelbruk.
Nå må stortinget ta innspillene fra næringa på alvor, om målsettingene skal innfris.
Regjeringa la nylig fram stortingsmelding 11 som omhandler strategi for økt sjølforsyning og plan for opptrapping av inntektsmulighetene i jordbruket. For de beite- og grovfôrbaserte produksjonene inneholder stortingsmeldingen positive signaler, men det krever at virkemidlene styrkes.
HUNDRE PROSENT norsk. For å øke sjølforsyningsgraden er det foreslått å øke bruken av gras og beite, samt at andelen norsk kraftfôr skal økes. Sau, geit, melkeku- og ammeku er produksjonene som har mulighet til å utnytte gras- og beiteressursene. Det må derfor forventes en økt satsing på disse produksjonene.
I stortingsmeldinga er det også foreslått å øke andelen norsk kraftfôr. De produksjonene som utnytter gras og beitearealer på inn- og utmark har allerede en stor norskandel i fôrrasjonen.
Som eksempel har sau- og ammekuproduksjonen en norskandel på henholdsvis 98 og 97 prosent. Med regjeringas målsetting om økt norsk kraftfôr vil disse produksjonene kunne være hundre prosent norsk.
PRODUKSJONSFORDELINGEN
må opprettholdes. Det er målsettinger om å øke produksjonen innenfor grøntsektoren. Det er bare tre prosent dyrka areal i Norge, og kun en tredjedel av dette er egnet til dyrking av planteprodukter som korn og grønnsaker. For å øke norsk grøn
Gå til medietRegjeringa la nylig fram stortingsmelding 11 som omhandler strategi for økt sjølforsyning og plan for opptrapping av inntektsmulighetene i jordbruket. For de beite- og grovfôrbaserte produksjonene inneholder stortingsmeldingen positive signaler, men det krever at virkemidlene styrkes.
HUNDRE PROSENT norsk. For å øke sjølforsyningsgraden er det foreslått å øke bruken av gras og beite, samt at andelen norsk kraftfôr skal økes. Sau, geit, melkeku- og ammeku er produksjonene som har mulighet til å utnytte gras- og beiteressursene. Det må derfor forventes en økt satsing på disse produksjonene.
I stortingsmeldinga er det også foreslått å øke andelen norsk kraftfôr. De produksjonene som utnytter gras og beitearealer på inn- og utmark har allerede en stor norskandel i fôrrasjonen.
Som eksempel har sau- og ammekuproduksjonen en norskandel på henholdsvis 98 og 97 prosent. Med regjeringas målsetting om økt norsk kraftfôr vil disse produksjonene kunne være hundre prosent norsk.
PRODUKSJONSFORDELINGEN
må opprettholdes. Det er målsettinger om å øke produksjonen innenfor grøntsektoren. Det er bare tre prosent dyrka areal i Norge, og kun en tredjedel av dette er egnet til dyrking av planteprodukter som korn og grønnsaker. For å øke norsk grøn
