Vi syntes det var synd at fjøset skulle stå tomt. Lysten vår til å starte opp med sau var der, og da tenkte vi det var for dumt å slippe til noen andre, i stedet for å ta i bruk bygningen selv, forteller Martin.
1. mars 2015 kom 30 para påsett til gården, som tanta til Martin, Åse Kraabøl, eier og bor på.
GODE GENERSiden den gang er flokken med søyer tredobla, og 90 vinterfôra damer tilbringer denne vinteren i fjøset på Skjønsberg. Alle er norsk kvit sau.
- Det er uten tvil den rasen vi har mest trua på. Saueholdet skal være matproduksjon, og da synes vi det gir mening å ha en sau som er laget nettopp for det, sier Martin.
At det i årevis har vært drevet godt, organisert avlsarbeid på NKS, betydde mye for rasevalget. Det samme har paret vektlagt når dyra i besetninga har blitt kjøpt inn.
- Å ha gode dyr i flokken, gjør at vi blir motiverte til å opprettholde avlsarbeidet, sier Helene.
De har fått mye støtte og råd av en rutinert sambygding, Einar Moe, som de også har kjøpt en del av dyra fra. Det unge paret har kastet seg med i den lokale væreringen, hatt dyr på kåring og inseminerer også noen dyr.
- Forrige sesong inseminerte vi ti dyr, og vi har økt til 25 i år. Vi så ingen grunn til å vente med og prøve, og vi synes egentlig det er ganske lettvint arbeidsmessig, smiler de.
SAMARBEID I FJELLETDe to er del av en større sauetrend i hjemkommunen. De opplever at stadig flere legger ned melke-
produksjonen, mens antall sauer og sauebønder øker. Det gir et godt, kollegialt miljø i nærområdet og et velfungerende beitelag i kommunen. Øyer beite- og gjetelag slipper rundt 7 000
sauer og lam i fjellet, og i fjor sommer hadde de fire gjetere ansatt.
- Vi som slipper sau i laget, betaler en beiteavgift per dyr som fastsettes årlig, forteller de.
I tillegg til de ansatte gjeterne, bruker dyreeierne mye tid på eget tilsyn. Beitelagets registreringer av tidsfor
