Sveising er kort og godt en prosess hvor man sammenføyer materialer gjennom å smelte dem sammen. Poenget er å få et fyllmateriale, i vårt tilfelle en sveisetråd eller elektrode til å varmes opp så mye at den smelter og flyter sammen med metallet. Sveisemetoder av relevans for en hobbybruker kan gjøres enten ved forbrenning eller elektrisk strøm. Andre metoder er friksjonssveising, hvor to plane overflater settes mot hverandre med høy hastighet, slik at materialet smelter sammen av varmeutviklinga, ultralyd, elektronstråling eller laserlys.
Fra gammelt av var smisveising en utbredt metode for sammenføying av stål. I en slik prosess varmes delene som skal bindes sammen opp til de er hvitglødende, hvorpå de legges sammen og bankes mot hverandre over en ambolt. I dag er smisveisinga å regne som avleggs, bortsett fra at metoden brukes ved tilvirkning av knivblader med vekselvis myk og hard egg.
Det elektriske sveiseapparatetDagens mest utbredte sveisemetoder føyer seg inn under kategorien lysbuesveising. Et elektrisk sveiseapparat avgir høy, kontrollert strøm til sveiselegemet, enten en tråd eller en elektrode, på folkemunne omtalt som sveisepinne. Når spissen av tråden eller elektroden kommer i kontakt med metallet, vil det møte elektrisk motstand. Sveiseapparatet utvikler relativt høy spenning og sterk strøm for lysbua. Temperaturen stiger, og sammensmelting av arbeidsstykke og elektrode tiltar. Apparatet kan enten virke gjennom vekselstrøm under begrepet sveisetransformator, eller likestrøm, såkalt likeretter eller inverter.
Elektrodesveising skjer gjennom utskiftbare elektroder, dekket med flussmiddel. Flusset dekker sveisen for oksygen i lufta, gjennom å etterlate seg slagg. Slagget må hakkes eller slipes vekk etter at sveisen er avkjølt. Ved sveising med tråd bruker du enten dekkgass eller en såkalt flussfylt elektrode på rull. Sistnevnte etterlater slagg i likhet med alminnelig pinnesveising. Trådsveis med dekkgass foregår gjennom at en elektrode (sveisetråd) mates ut automatisk, gjennom en pistol via ei trådstrømpe inne i en slange. Dekkgassen tilføres i samme slangepakke og besørger at gasser i lufta ikke reagerer med sammensmeltinga. Ofte brukes argon med tilsetting av karbondioksid og oksygen, såkalt Argonmix, ved sveising av konstruksjonsstål. Du kan også bruke reint karbondioksid ved sveising av stål, men dette gir noe mer sprut og er dessuten mindre heldig for helsa over tid.
Ofte omtales sveising med trådmater feilaktig for gassveising. Den slags arbeidsmetode er noe helt annet. Ved gassveising brukes en blanding av acetylen og oksygen, med andre ord en tilsvarende miks som for en skjærebrenner, for å varme opp arbeidsstykket. Fyllmaterialet (sveisetråden) tilføres separat. Gassveising er en flott arbeidsmetode ved tynnplatearbeid, men er lite effektiv. Dessuten kreves det mye trening for å «treffe» på temperaturen, slik at du ikke brenner hull i godse
