Psykisk helse
16.04.2019
Hvorfor tenker mange at hvis vi var mindre følsomme, så ville livet vært lettere? Det går an å lære seg måter å akseptere følelser på, uten at man faller ned i et sort hull og blir der.
Følelser gjør mer vondt hvis man prøver å unngå dem, skriver psykologene Hanna Sahlin og Elizabeth Malmquist i den svenske boka «Känslor som kraft eller hinder.» Og hvis noen rundt deg misliker din følelsesmessige reaksjon, kan reaksjonen din faktisk bli enda sterkere.
Hvordan skal man da klare å regulere sine følelser? Ifølge denne boka, må man først klare å holde fast ved følelsen. For mange er problemet at de ikke kjenner igjen egne følelser, fordi deres reaksjoner ble avlært da de var barn. Hvis du for eksempel har fått høre at du er overfølsom, nærtagende, eller «lille persille», har du lært å skamme deg over din følsomhet. Og ugyldiggjøringen av enkelte følelser blir «sannheten». Som voksen legger man ikke en gang merke til at man dømmer enkelte følelser vekk, det skjer helt automatisk.
Dette kaller forfatterne av «Känslor som kraft eller hinder» invalidering, som betyr at enkelte følelser regnes som ugyldige eller «ulovlige». Som for eksempel sinne, gråt eller tristhet.
Sekundære følelser
Psykologene kaller noen følelser for sekundære følelser. Det er følelser som kommer i stedet for dem som er regnet for ugyldige. For eksempel kan en mann som blir redd i biltrafikken, reagere med å bli sint. Han er egentlig redd, men aksepterer ikke sin frykt. Og en kvinne som blir skuffet over ektemannen, som hadde lovet å handle mat og lage middag, men som ikke kommer hjem på ettermiddagen, kan sende ham en rasende tekstmelding. Hun
Gå til medietHvordan skal man da klare å regulere sine følelser? Ifølge denne boka, må man først klare å holde fast ved følelsen. For mange er problemet at de ikke kjenner igjen egne følelser, fordi deres reaksjoner ble avlært da de var barn. Hvis du for eksempel har fått høre at du er overfølsom, nærtagende, eller «lille persille», har du lært å skamme deg over din følsomhet. Og ugyldiggjøringen av enkelte følelser blir «sannheten». Som voksen legger man ikke en gang merke til at man dømmer enkelte følelser vekk, det skjer helt automatisk.
Dette kaller forfatterne av «Känslor som kraft eller hinder» invalidering, som betyr at enkelte følelser regnes som ugyldige eller «ulovlige». Som for eksempel sinne, gråt eller tristhet.
Sekundære følelser
Psykologene kaller noen følelser for sekundære følelser. Det er følelser som kommer i stedet for dem som er regnet for ugyldige. For eksempel kan en mann som blir redd i biltrafikken, reagere med å bli sint. Han er egentlig redd, men aksepterer ikke sin frykt. Og en kvinne som blir skuffet over ektemannen, som hadde lovet å handle mat og lage middag, men som ikke kommer hjem på ettermiddagen, kan sende ham en rasende tekstmelding. Hun
