Bondebladet
01.02.2024
Selv om det ikke var melket kuer på gården på over 20 år, var Jenny og Bjørn Tønnesøl Vestby fast bestemt på å bli melkebønder. Det tok noen år å finne en realiserbar løsning.
Snøen ligger i store fonner rundt fjøset, og minner om snøstormen som gjorde et solid angrep på Sørlandet de første dagene av det nye året. Innenfor fjøsveggene er det godt og varmt. Det er snart en måned siden 26 melkekuer flyttet inn i det nylig ombygde fjøset.
- De flyttet inn 18. desember, og kom fra båsfjøs. Tilvenningen til løsdrift og robot har gått tålig greit, men vi har et par halte kuer. Det hadde nok vært bedre for dem å ta overgangen direkte fra beite, forteller Jenny Tønnesøl.
Hun er oppvokst på gården som ligger like utenfor Grimstad, og har vært i familien i generasjoner. Bestefaren hadde kuer, griser og hester i driftsbygningen, i tillegg til å drive gartnerivirksomhet. På 70-tallet utvidet Jennys far melkeproduksjonen, og bygde om fjøset slik at det ble plass til 22 melkekuer på bås.
- På slutten av 90-tallet ble pappa syk, og vi gikk etter hvert inn i samdrift med to andre gårder. Melkekuene flyttet, mens vi hadde ungdyravdeling her. Jeg og mannen min Bjørn overtok gården i 2007, og var inaktive partnere i samdrifta i noen år. Vi hadde andre jobber, sier Jenny.
Leide ut kvota
Da samdrifta ble oppløst i 2012, leide de ut melkekvota og bygde om til ammekuer på løsdrift i eget fjøs. De startet med 13 kuer, og kom etter hvert opp i 25 kalvinger i året.
- Vi solgte aldri melkekvota, nettopp fordi jeg hadde et ønske om å starte opp igjen med melk. Det er det jeg er oppvokst med. For noen år siden ble vi med i Tines satsingsprosjekt for små og mellomstore melkebruk med tanke på å bygge nytt fjøs, forteller hun.
Det ble regnet på driftsplaner med alt fra seks til femti melkekuer, og de fikk tegninger på drømmefjøset med plass til 50 kuer.
- Da vi så kostnadene ble vi slått ne
Gå til mediet- De flyttet inn 18. desember, og kom fra båsfjøs. Tilvenningen til løsdrift og robot har gått tålig greit, men vi har et par halte kuer. Det hadde nok vært bedre for dem å ta overgangen direkte fra beite, forteller Jenny Tønnesøl.
Hun er oppvokst på gården som ligger like utenfor Grimstad, og har vært i familien i generasjoner. Bestefaren hadde kuer, griser og hester i driftsbygningen, i tillegg til å drive gartnerivirksomhet. På 70-tallet utvidet Jennys far melkeproduksjonen, og bygde om fjøset slik at det ble plass til 22 melkekuer på bås.
- På slutten av 90-tallet ble pappa syk, og vi gikk etter hvert inn i samdrift med to andre gårder. Melkekuene flyttet, mens vi hadde ungdyravdeling her. Jeg og mannen min Bjørn overtok gården i 2007, og var inaktive partnere i samdrifta i noen år. Vi hadde andre jobber, sier Jenny.
Leide ut kvota
Da samdrifta ble oppløst i 2012, leide de ut melkekvota og bygde om til ammekuer på løsdrift i eget fjøs. De startet med 13 kuer, og kom etter hvert opp i 25 kalvinger i året.
- Vi solgte aldri melkekvota, nettopp fordi jeg hadde et ønske om å starte opp igjen med melk. Det er det jeg er oppvokst med. For noen år siden ble vi med i Tines satsingsprosjekt for små og mellomstore melkebruk med tanke på å bygge nytt fjøs, forteller hun.
Det ble regnet på driftsplaner med alt fra seks til femti melkekuer, og de fikk tegninger på drømmefjøset med plass til 50 kuer.
- Da vi så kostnadene ble vi slått ne
