Norsk Skogbruk
28.02.2017
I en forskningsartikkel publisert i tidsskriftet «Biomass and Bioenergy» tar tre svenske forskere et oppgjør med begrepet «karbongjeld» og med foreldede og forenklede beregningsmåter som setter biomasse som energikilde i et urettmessig dårlig lys.
Artikkelen, som er skrevet av Bo Hektor, Sofia Backéus og Kjell Andersson, tar for seg CO2-utslippene fra biomasse produsert i bærekraftig drevet skog. De tar utgangspunkt i fotosyntesen og variasjoner i vitalitet og evne til CO2-opptak sett i lys av omløpshastighet og skogforvaltning. Dette er etter forfatternes mening momenter som ofte er undervurdert og de mener at andre analyser av temaet har lett for å være basert på forenklede og rigide og, i noen tilfeller foreldede, standardverdier.
NORMALSKOG UTEN GJELD
Når et tre hogges, opphører den CO2bindingen som dette treet bidro med. Det utslippet av lagret karbon som forbrenning av denne biomassen, og den tiden det tar for et nytt tre å vokse opp og binde tilsvarende mengde CO2, har fått navnet «karbongjeld» - et begrep som er mye brukt i klimadebatten. - Studiene av «karbongjeld» er imidlertid smale og overser den effekten hogst har på biomasseproduksjon og skogvitalitet. De er basert på modeller hvor man bare inkluderer det som er tatt ut av skogen og ikke tar hensyn til dynamiske vekstmekanismer i den gjenværende skogen. Disse begrensningene har ført til misvisende konklusjoner, skriver forfatterne.
I sin artikkel tar de utgangspunkt i netto CO2-opptak i fotosynteseprosessen i bærekraftig drevet skog. De konkluderer med at stedstilpassede avvirkningsregimer med påfølgende foryngelse vil bidra til å opprettholde, og til og med forbedre, skogens evne til å ta opp CO2. Derimot vil ødeleggelser av skogen, men også underavvirkning, føre til r
Gå til medietNORMALSKOG UTEN GJELD
Når et tre hogges, opphører den CO2bindingen som dette treet bidro med. Det utslippet av lagret karbon som forbrenning av denne biomassen, og den tiden det tar for et nytt tre å vokse opp og binde tilsvarende mengde CO2, har fått navnet «karbongjeld» - et begrep som er mye brukt i klimadebatten. - Studiene av «karbongjeld» er imidlertid smale og overser den effekten hogst har på biomasseproduksjon og skogvitalitet. De er basert på modeller hvor man bare inkluderer det som er tatt ut av skogen og ikke tar hensyn til dynamiske vekstmekanismer i den gjenværende skogen. Disse begrensningene har ført til misvisende konklusjoner, skriver forfatterne.
I sin artikkel tar de utgangspunkt i netto CO2-opptak i fotosynteseprosessen i bærekraftig drevet skog. De konkluderer med at stedstilpassede avvirkningsregimer med påfølgende foryngelse vil bidra til å opprettholde, og til og med forbedre, skogens evne til å ta opp CO2. Derimot vil ødeleggelser av skogen, men også underavvirkning, føre til r
