Forskerforum
06.03.2017
Barna diggar digitale bøker med mykje lyd og aktivitet. Foreldra er skeptiske til effektar og staffasje.
H
øyrde du det? seier barna. Dei synest det er morosamt å trykke på figurane på skjermen: Jakob som alltid svarar «ja» og Neikob som alltid svarar «nei». Elise Seip Tønnessen fortel om forskingsprosjektet der ho har observert små barn når dei les digitale barnebøker.
- Boka om Jakob og Neikob, som viklar seg inn ulike hendingar, eignar seg svært godt for tilleggslyd. Barna let seg begeistre av talerytmen, og av lyden som kjem på dei mest overraskande stader i historia, seier Seip Tønnessen, professor ved Institutt for nordisk og mediefag ved Universitetet i Agder (UiA). Ho har doktorgrad på barne-tv, og har blant anna jobba med digitale barne- og ungdomsbøker i eit prosjekt for Norsk barnebokinstitutt.
iPaden kom til Noreg i 2010, og alt i 2011 kom dei første digitale barnebøkene, eller biletbokappane, på den norske marknaden. Samlaget og Gyldendal satsa på appar heilt frå starten.
- Dei fleste biletbokappane har først vore utgjevne som bøker. I ein biletbokapp er ord og bilete ofte direkte overførte frå boka, men i tillegg har dei fleste appar lyd, og nokre har oppgåver og spel som kan gjere forteljinga meir innhaldsrik.
Skeptiske foreldre
I prosjektet ser Tønnessen på kvaliteten på eit utval av biletbokappar som er gjevne ut på norske forlag.
- Eg ser på overføringa frå bok til app, og om historia fungerer på skjerm. Biletbokappar blir gjerne sett på som biletbøker med noko attåt. Men eg er oppteken av at appen er eit eige medium, og av at barna har andre forventningar til ein berøringsskjerm enn til ei bok.
Tønnessen har intervjua barn og foreldre, produsentar og formidlarar. Ho har observert elleve barn i seks familiar og
Gå til medietøyrde du det? seier barna. Dei synest det er morosamt å trykke på figurane på skjermen: Jakob som alltid svarar «ja» og Neikob som alltid svarar «nei». Elise Seip Tønnessen fortel om forskingsprosjektet der ho har observert små barn når dei les digitale barnebøker.
- Boka om Jakob og Neikob, som viklar seg inn ulike hendingar, eignar seg svært godt for tilleggslyd. Barna let seg begeistre av talerytmen, og av lyden som kjem på dei mest overraskande stader i historia, seier Seip Tønnessen, professor ved Institutt for nordisk og mediefag ved Universitetet i Agder (UiA). Ho har doktorgrad på barne-tv, og har blant anna jobba med digitale barne- og ungdomsbøker i eit prosjekt for Norsk barnebokinstitutt.
iPaden kom til Noreg i 2010, og alt i 2011 kom dei første digitale barnebøkene, eller biletbokappane, på den norske marknaden. Samlaget og Gyldendal satsa på appar heilt frå starten.
- Dei fleste biletbokappane har først vore utgjevne som bøker. I ein biletbokapp er ord og bilete ofte direkte overførte frå boka, men i tillegg har dei fleste appar lyd, og nokre har oppgåver og spel som kan gjere forteljinga meir innhaldsrik.
Skeptiske foreldre
I prosjektet ser Tønnessen på kvaliteten på eit utval av biletbokappar som er gjevne ut på norske forlag.
- Eg ser på overføringa frå bok til app, og om historia fungerer på skjerm. Biletbokappar blir gjerne sett på som biletbøker med noko attåt. Men eg er oppteken av at appen er eit eige medium, og av at barna har andre forventningar til ein berøringsskjerm enn til ei bok.
Tønnessen har intervjua barn og foreldre, produsentar og formidlarar. Ho har observert elleve barn i seks familiar og
