Av professor Geir Grenersen, Dokumentasjonsvitenskap, UiT Norges Arktiske universitet. (Vi beklager at byline dessverre falt ut i den trykte utgaven av Bok og Bibliotek, nr 2-2019.)
På midten av 1890-tallet begynner to samiske elever på Tromsø Seminarium (fra 1902 var navnet Tromsø offentlige lærerskole). Isak Persen (senere Saba) fra Nesseby var elev mellom 1895-1898 og Anders Larsen fra Kvænangen var elev mellom 1897-1899. Isak Persen var friplasselev, mens Anders Larsen var kommet inn på ordinære vilkår. Ordningen med friplass hadde eksistert ved Seminaret siden det ble opprettet i 1826 for å styrke rekrutteringen av samisk- og finsktalende lærere til de samiske og kvenske skoledistriktene (Dahl: 203). De første årene var disse plassene øremerket for samisktalende og finsktalende elever, etterhvert kunne også norske elever konkurrere om plassene gjennom en opptaksprøve (Jernsletten: 24). Friplassordningen åpnet en økonomisk mulighet for støtte til høyere utdanning for samer, kvener og etterhvert også personer med kun norsk bakgrunn. I 1906 ble friplassordningen avskaffet, som et ledd i fornorskningspolitikken.
Ved lærerskolen møtte Larsen og Persen et aktivt politisk og sosialt engasjert miljø og debattfora hvor alle slags tema ble tatt opp, bl.a. målsaka, sosialisme og nasjonal frihet. Jernsletten skriver om dette:
«Vi vet at i alle fall Saba var påvirket av miljøet i det han i 1897 holdt et innledningsforedrag i elevlaget «Polarstjerna» hvor han så målsaka som et ledd i «Åndenes frihedskamp i Norge». Disse norsk-nasjonale ideene utviklet Saba til å gjelde samene også. I et brev til Larsen i 1902 skrev Saba om samenes blomstrende fortid som det nå gjaldt å vekke til live igjen, gjennom opplysningsvirksomhet». (s.49)
Jernsletten peker særlig på lagsarbeidet og diskusjons- og foredragskveldene ved skolen, samt utgivelsen av den håndskrevne skoleavisen «Tolken», hvor aktuelle samfunnsspørsmål ble presentert og diskutert
Disse to samiske elevene skulle i de neste ti-årene bli sentrale personer innen politikk, samfunnsdebatt og litteratur i det som kan kalles den første politiske epoke for den samiske nasjon. De var også sentrale aktører i den støtten arbeiderbevegelsen i Finnmark fikk blant samene på denne tiden. Larsen etablerte i 1904 den samiskspråklige nyhetsavisen Sagai Muittalægje («Nyhetsfortelleren»), og brukte denne som en plattform til å støtte Isak Persen som stortingsrepresentant fra 1906. Larsen gav også ut en av de første romanene på samisk, Bæivve-Alggo («Dagen gryr»), der etnisitet og fornorskning er temaer som diskuteres i romanform for første gang.
Jeg har undersøkt hvilke bøker disse to samiske studentene lånte fra biblioteket på Tromsø Seminarium (heretter kalt «Seminarbiblioteket»). De fleste biblioteksarkivene fra Troms og Finnmark er gått tapt (Grenersen 2018), men bibliotekarkivet til Tromsø Seminarium er bevart ved Statsarkivet i Tromsø. Gjennom tilvekstlistene og utlånsprotokollene, hvor lånetakerne er oppført med navn og lånte bøker, får vi et fullstendig bilde av tilveksten til bibliotekets boksamling og studentenes lån.
Boksamlingen på Seminarbiblioteket bestod i 1900 av ca. 2800 bind. Samlingen inneholdt sentra
