Det nye i Geirans retorikk er ikke at hun kritiserer fraflytting, men at hun gir samfunnsområder utenfor kulturarvens egenverdi avgjørende tyngde i argumenter for bevaring og videreføring av eldre bygninger.
Byggsektoren er klimaversting
- Hvilke klimaeffekter kan vi få av vern og gjenbruk?
- Vern og gjenbruk i denne sammenhengen handler om å ikke bygge nytt. Vi vet at førti prosent av klimagassutslippene globalt kommer fra byggsektoren. Da sier det seg selv at det er mye å hente om vi kan transformere og gjenbruke gamle bygg i stedet for å bygge nye.
- Hva med energibruken til bygningene? Nye bygg kan gjøres nærmest utslippsfrie, mens eldre bygninger kan være ganskeenergikrevende?
- Hvis man bygger nye og energieffektive bygninger så kan man ta ut klimaeffekten om femti til sytti år. Hvis man derimot ikke bygger nytt, kan man ta ut klimaeffekten nå.
- Og vi har ikke tid til å vente. Vi har et felles ansvar for å redusere klimagassutslippene, og dette er et opplagt område å satse på. Politikerne og byggebransjen bør få øynene opp nå, så gjør vi i vernebransjen vårt, sier hun.
Opplagt at gjenbruk er lurt
Riksantikvaren er utdannet sivilarkitekt, og er slik sett en fagperson i motsetning til forgjengeren, juristen Jørn Holme. Før hun ble ansatt ved Riksantikvaren i 2005 jobbet hun i private arkitektfirmaer, og hadde blant annet oppdrag innenfor antikvarisk rehabilitering av de gamle universitetsbygningene langs Karl Johans gate. Hun har vært avdelingsdirektør i kulturminneavdelingen hos Riksantikvaren siden 2014, og overtok som riksantikvar i fjor høst.
Vi kan ikke bygge oss ut av klimakrisa
- Du er jo først og fremst kulturminneverner og arkitekt. Er klimaretorikken en måte å bli hørt og komme til orde på i den offentlige debatten?
- Den offentlige debatten om kulturminnevern har ikke tradisjonelt handlet om klima, men det er jo veldig bra dersom dette blir en del av kulturminnedebatten. Jeg mener det er opplagt at det er lurt å gjenbruke bygninger, fordi det er et effektivt klimatiltak. V
