Katrine Strøm er sjefredaktør i Hamar Arbeiderblad.
Her kan du lese flereMorgenrutinen.
- Kaffe eller te?
- Kaffe. Drikker så mye besk maskinkaffe gjennom dagen at jeg har begynt å flotte meg med malte bønner til frokost. Et av mine første nye bekjentskaper da jeg flyttet til Hamar var supre Mjøsen kafferøsteri.
- Hva har du på nattbordet?
- En fin blanding av fag og flukt. Jeg er midt i Åsa Linderborgs «Året med tretten måneder», som jeg gledet meg til helt fra jeg hørte om den av naboen min, Nina Aspen. Hun har oversatt den til norsk.
- Linderborg var kultursjef i Aftonbladet og har publisert dagboksnotatene sine fra den høsten metoo drønnet løs over Sverige, med en av kommentatorene i hennes egen avis som en av de første konkurrentene navnga. Boka skåner verken henne selv, sjefene hennes eller kjente kultur- og medieprofiler som ble strukket offentlig i store svenske medier, på ganske ulikt grunnlag - etter hvert også i Aftonbladet.
- Den utleverende dagbokformen setter den pressefaglige diskusjonen i et uventet lys, som kanskje kan tvinge flere til å se om igjen på de dilemmaene redaksjoner blir stilt overfor i kampanjer med så stor kraft og rekkevidde. Man sympatiserer ikke nødvendigvis med Åsa, men hun holder ihvertfall «show, don't tell»-idealet ekte!
- I tillegg hopper jeg inn og ut av Odvar Nordlis «Langs veg og sti», en gave fra en historisk interessert venn som mente den ville gi meg ballast på Hedmarken. Grei kontrast til Virginie Despentes' andre Paris-krim om Vernon Subutex. Må også nevne «Harry Potter og Ildbegeret» - det er for tida tredje gang jeg leser den høyt om kveldene, denne gang via facetime.
- Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?
- Skroller H-A.no, Aftenposten og VG på mobilen og har P2s Nyhetsmorgen på radio. Chat og sosiale medier damper seg inn på autopilot med første kaffekopp. Hvis jeg har tenkt litt for mye jobb idet jeg sovner, kan jeg godt gå rett i jobbuniverset når jeg våkner. Selv om det er mykt, fyres da arbeidshjernen i gang halv sju. Men jeg er god til å multitaske, og en morgenfrisk og opplagt niåring får som oftest justert perspektivet greit.
- Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?
- Om ikke i dag, så snart: «HamKam tar Briskeby tilbake - slik startet seiersrekka».
- Hva er ditt beste tips for å finne gode saker?
- Snakke med folk, høyt og lavt. Nesten alle responderer positivt når man møter noen som er interessert i å skjønne hva de gjør og hvordan ting henger sammen. Det øker også sjansene for gode tips en annen gang.
- Hva er den tynneste saken du noen gang har laget, og hvorfor ble den likevel publisert?
- Jeg forsøkte en gang å lage en dokumentarartikkel basert på det jeg lærte på et dagskurs på Center for Fremtidsforskning i København. Det var vanskeligere enn jeg trodde å få noe fornuftig ut av egne spådommer, selv med forsøksvis eksperthjelp. Men i magasinet Mann holdt vi gonzo-idealet høyt, så det ble sak.
- Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt, og hvorfor?
- Norges neste statsråd fra Innlandet. Mange her føler at representasjonen i maktapparatet de siste åra har vært laber, og jeg kan love vedkommende oppriktige spørsmål og en gyllen mulighet til å kommunisere til og med folk i regionen.
- Hva er din viktigste egenskap som journalist, og hvordan bruker du den?
- Jeg husker hva folk forteller og er glad i å finne kontekst. Det er veldig, veldig få mennesker som ikke har noe jeg blir nysgjerrig på å vite mer om.
- Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben?
- Jeg ble sendt på reportasjetur til Filippinene i ti dager for å dekke den første norske Robinson-ekspedisjonen, den gang annonseinntektene så ut til å stige kontinuerlig, i stedet for det motsatte.
- Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?
- Aftenpostens mobilreportasje fra 27. august om hva med Tiktok som hekter barn. Den forteller utrolig enkelt og effektivt om et medium som er blitt storpolitikk, og den treffer flere enn den typiske A-magasinet-leseren. Også avisas «Konsulentmillionene»-saker om hvordan staten bruker PwC helt ukritisk i utviklingen av kommune-Norges nye journalsystem Akson - inkludert å svare på kritiske spørsmål om akkurat det, slik de viste i går. Kostelig.
- Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?
- Generelt: Å balansere dalende annonseinntekter med en smart brukerbetalingsmodell for vårt unike innhold. I HA jobber vi med å få journalistikken vår til å funke enda bedre digitalt, og knekke koden som får både trofaste papirlesere og yngre folk til å logge seg på for å se hva vi kan skape framover.
- Hva kan journalister og mediehus gjøre for å bedre tilliten til de redaksjonelle mediene?
- Ikke slakke på kravene til hva god lokaljournalistikk bør være, selv om vi også eksperimenterer med et bredere spekter av innhold og fortellerform. Være ydmyk på at vi selv må passe på og fortjene posisjonen vår. Og vise ansikt når vi får kritikk.
- Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?
- HAs arkivbilder av høyreekstreme og politi fra slaget i Brumunddal i 1991. Og tusenvis av bygdefolk som tre uker senere viste nazismen ryggen. Del av vår komplekse dekning av SIAN-besøket sist lørdag.
- Når logger du av for kvelden?
- Før jeg legger meg. Klønete plassering av stikkontakter på soverommet har gitt papirboka fornyet status.
For ordens skyld: Katrine Strøm er tidligere styreleder i Journalisten. Strøm og Roger Aarli-Grøndalen har tidligere jobbet sammen i Hjemmet Mortensen/Egmont Publishing.
Image-text:
Vi må ikke slakke på kravene til hva god lokaljournalistikk bør være, selv om vi også eksperimenterer med et bredere spekter av innhold og fortellerform, fastslår Katrine Strøm.
Foto: Trond Lillebo / Hamar Arbeiderblad
