Benjamin Meise kikker bort på gården til naboen, som har 300-400 kyr.
- Det koster. Hadde han ikke hatt det, hadde han sikkert levd bedre, sier Benjamin.
Selv har han nesten 800 kyr.
Vi er i Buchholz, en liten time sør for Berlin. Et tynt snølag ligger over de cirka 22 500 dyrka måla som tilhører gården Fürstenwalder Agrarprodukte GmbH.
I vest ville det vært en gigantisk gård. Men Buchholz ligger i tidligere Øst-Tyskland.
Fra privat til kollektivbruk og tilbakeTysklands historie er vår historie, forteller Benjamin.
- Etter at Tyskland tapte andre verdenskrig, ble østlige Tyskland okkupert av Russland. De var kommunister, og ville skape «agrarfabrikker». De som jobbet på gården skulle være industriarbeidere, slik forbildet var, sier Benjamin.
Gårder som familiegården til Meise ble tvangssammenslått, til kollektivbruk.
Da muren falt i 1989 var rundt 95 prosent av jordbruksarealet i øst fordelt på 3855 kollektivbruk og 465 statsbruk.
Nå skulle gårdene reprivatiseres. Folk kunne få igjen jorda si. Men 40 år hadde gått.
- Det var veldig få som ville ha tilbake sitt tidligere areal. Han der borte er en av de få, sier Benjamin og peker mot den samme naboen.
Det aller meste av kollektivbruket ble i stedet omgjort til et privat selskap, med mange eiere. Benjamins far begynte å kjøpe de andre ut, og i dag eier Benjamin og foreldrene det aller det aller meste av selskapet. De ser på det som et familiebruk.
Men de siste par årene har bruket gått skikkelig dårlig. For de har melkekyr.
Taper penger på hver liter1. april 2015 ble melkekvotene i EU fjernet.
- Da begynte alle å produsere mer og mer melk, forteller Benjamin.
- Vi skjønte at det ville bli et problem. Hvis alle øker melkeproduksjonen, går prisen ned. Men det var ikke økonomi
