Norsk Landbruk
28.08.2025
Martha Lindstad kommer opprinnelig fra Asker, men har de siste tre årene forvalta en gård i Australia sammen med kjæresten Robert James, som kommer fra Vest Australia.
For å ha kontroll på de 720.000 dekarene og rundt 3000 dyra, har de også med seg Emil Andreas Lien fra Lesjaskog.
Gårdens areal er delt inn i ca. 300 beiter. Ett vannpunkt har åtte tilhørende beiter, som skilles med en enkel ståltråd med strøm. De fleste beitene er på 2000 dekar, mens det største er på rundt 30.000 dekar. Dyrene er stort sett på beitene i alt fra en dag til fire-fem dager, avhengig av mengden tilgjengelig fôr.
- Vi sår eller gjødsler ikke noe. Dyrene tar seg av den jobben, og det finnes allerede millioner av frø i bakken som bare venter på riktige vekstvilkår, forteller Martha.
Hun ser stor forbedring og utvikling i både jordhelse og vekster fra hun startet som gårdsbestyrer.
STRUKTURERT BEITEDRIFT
- Dersom dyrene har fri tilgang på et stort beiteareal og ikke flyttes, vil de naturlig nok gå til der det er best mat hele tiden og kun spise av det, forteller Martha.
De ønskede plantene får aldri hvile til å vokse, noe hun ser mange eksempler på i beitedrift verden rundt, og med tiden vil disse plantene forsvinne. Ved å flytte dyrene fra et beite til et annet, oppnår de heller at alle planter blir stimulert før de får hvile - i opptil ett år avhengig av sesong. Beitene har stor variasjon i vekster. På de flateste beitene som hovedsakelig har gressvekster, kan man fint flytte en flokk på 2500 dyr alene, mens på beitene med masse busker og trær, er det greit å være flere.
- Vi bruker i hovedsak motorsykler, firehjuling og UTV til å flytte dyra, men vi har også et par hester, og på de største beitene leier vi inn helikopter.
- Vi har høy dyrepåvirkning og beitetetthet over kort tid, og klauvene til dyra tråkker ned organisk materiale samtidig som de legger igjen gjødsel. Når plantene får tid til å vokse etter de har blitt stimulert, vil røttene vokse seg større og kraftigere, noe som resulterer i bedre jordstruktur, jordhelse og ikke minst økt karbonfangst, forteller Martha.
De har sett enorm endring i plantesuksesjon på eiendommen siden SL
Gå til medietGårdens areal er delt inn i ca. 300 beiter. Ett vannpunkt har åtte tilhørende beiter, som skilles med en enkel ståltråd med strøm. De fleste beitene er på 2000 dekar, mens det største er på rundt 30.000 dekar. Dyrene er stort sett på beitene i alt fra en dag til fire-fem dager, avhengig av mengden tilgjengelig fôr.
- Vi sår eller gjødsler ikke noe. Dyrene tar seg av den jobben, og det finnes allerede millioner av frø i bakken som bare venter på riktige vekstvilkår, forteller Martha.
Hun ser stor forbedring og utvikling i både jordhelse og vekster fra hun startet som gårdsbestyrer.
STRUKTURERT BEITEDRIFT
- Dersom dyrene har fri tilgang på et stort beiteareal og ikke flyttes, vil de naturlig nok gå til der det er best mat hele tiden og kun spise av det, forteller Martha.
De ønskede plantene får aldri hvile til å vokse, noe hun ser mange eksempler på i beitedrift verden rundt, og med tiden vil disse plantene forsvinne. Ved å flytte dyrene fra et beite til et annet, oppnår de heller at alle planter blir stimulert før de får hvile - i opptil ett år avhengig av sesong. Beitene har stor variasjon i vekster. På de flateste beitene som hovedsakelig har gressvekster, kan man fint flytte en flokk på 2500 dyr alene, mens på beitene med masse busker og trær, er det greit å være flere.
- Vi bruker i hovedsak motorsykler, firehjuling og UTV til å flytte dyra, men vi har også et par hester, og på de største beitene leier vi inn helikopter.
- Vi har høy dyrepåvirkning og beitetetthet over kort tid, og klauvene til dyra tråkker ned organisk materiale samtidig som de legger igjen gjødsel. Når plantene får tid til å vokse etter de har blitt stimulert, vil røttene vokse seg større og kraftigere, noe som resulterer i bedre jordstruktur, jordhelse og ikke minst økt karbonfangst, forteller Martha.
De har sett enorm endring i plantesuksesjon på eiendommen siden SL
