Skolelederen
27.08.2020
Samfunnets syn på barn og barndom har endret seg radikalt i løpet av noen generasjoner. Barn i dag er ikke foreldrenes «eiendom», og det er ikke slik lenger at barn skal sees, men ikke høres. Barn har rett til å bli hørt.
FNs barnekonvensjon er sentral når det gjelder utviklingen av synet på barn og barns posisjon i samfunnet, både nasjonalt og internasjonalt. Barnekonvensjonen hviler på det grunnsyn at barn er egne rettssubjekter med selvstendige rettigheter. Den inneholder en rekke bestemmelser(artikler) om barns rettigheter. Barnekonvensjonen skal sees i sammenheng som en helhet, og forstås i lys av fire generelle prinsipper nemlig; ikke-diskriminering (artikkel 2), barnets beste (artikkel 3), retten til liv og utvikling (artikkel 6) og barnets rett til å bli hørt (artikkel 12).
Barnekonvensjonen ble vedtatt av FNs generalforsamling i 1989 og trådte i kraft i 1990. Norge ratifiserte barnekonvensjonen i 1991. Barnekonvensjonen er inkorporert i norsk lov. Det betyr at barnekonvensjonen går foran annen norsk lov dersom denne kommer i strid med barnekonvensjonen. I denne artikkelen vil jeg konsentrere meg om barnets rett til å bli hørt. Hvordan barnet kan/bør høres kan være tema for en ny artikkel.
BARNEKONvENSJONEN
Barnekonvensjonen artikkel 12 lyder:
1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å gjøre danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.
2. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett.
Barn har en selvstendig og ubetinget rett til å bli hørt i saker som vedrører dem. I det ligger det også et krav om at barnet har rett til å medvirke.
Barns selvstendige og ubetingede rett til å bli hørt innebærer at barnet skal ha rett til å gi uttrykk for sine synspunkter i saker som berører barnet, og at barnets synspunkter skal tillegges behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. I barnekonvensjonen artikkel 12 nr. 2 er det understreket at denne retten også gjelder i rettssaker og forvaltningssaker. Retten til å bli hørt innebærer at barnet skal få anledning til å uttale seg, bli lyttet til og bli tatt hensyn til. Barnet må ikke nødvendigvis ha meninger om hvordan en sak skal løses for å uttale seg, det som er viktig er å gi barnet anledning til å komme med sin mening. Det er heller ikke slik at retten til å bli hørt betyr at det er barnet som bestemmer. Barnets syn vil være en del av beslutningsgrunnlaget. Her kommer barnekonvensjonen artikkel 3 inn. I alle handlinger som berører barn skal man vurde
Gå til medietBarnekonvensjonen ble vedtatt av FNs generalforsamling i 1989 og trådte i kraft i 1990. Norge ratifiserte barnekonvensjonen i 1991. Barnekonvensjonen er inkorporert i norsk lov. Det betyr at barnekonvensjonen går foran annen norsk lov dersom denne kommer i strid med barnekonvensjonen. I denne artikkelen vil jeg konsentrere meg om barnets rett til å bli hørt. Hvordan barnet kan/bør høres kan være tema for en ny artikkel.
BARNEKONvENSJONEN
Barnekonvensjonen artikkel 12 lyder:
1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å gjøre danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.
2. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett.
Barn har en selvstendig og ubetinget rett til å bli hørt i saker som vedrører dem. I det ligger det også et krav om at barnet har rett til å medvirke.
Barns selvstendige og ubetingede rett til å bli hørt innebærer at barnet skal ha rett til å gi uttrykk for sine synspunkter i saker som berører barnet, og at barnets synspunkter skal tillegges behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. I barnekonvensjonen artikkel 12 nr. 2 er det understreket at denne retten også gjelder i rettssaker og forvaltningssaker. Retten til å bli hørt innebærer at barnet skal få anledning til å uttale seg, bli lyttet til og bli tatt hensyn til. Barnet må ikke nødvendigvis ha meninger om hvordan en sak skal løses for å uttale seg, det som er viktig er å gi barnet anledning til å komme med sin mening. Det er heller ikke slik at retten til å bli hørt betyr at det er barnet som bestemmer. Barnets syn vil være en del av beslutningsgrunnlaget. Her kommer barnekonvensjonen artikkel 3 inn. I alle handlinger som berører barn skal man vurde
