Fagpressenytt

- Jeg tåler spørsmålene, sier Anne Lindboe og ler.
Vi begynner med slutten. Inne på et kontor som er trykkende sterilt. Hvitt, hvitt, hvitt og ingenting på veggene. Unntaket er fire irrgrønne stoler rundt et bord. Absolutt ikke Lindboes valg, altså. Dette er ingen kontorjobb, sier hun, så hun er ikke så mye her på Oslo-kontoret til Private Barnehagers Landsforbund (PBL).
I en time og et kvarter har hun snakket seg gjennom forskjellige temaer, men mye har ubønnhørlig vendt tilbake til det samme: penger. Private barnehager og penger. Et stadig hetere politisk stridstema.
Hun var forberedt på det da hun tok jobben som administrerende direktør i PBL for et år siden. Hun får jo med seg nyhetene. Og nå har hun svart tålmodig om profitt, formuer, tilsyn og tillit. I mange tilfeller har hun selv sklidd inn i temaet. For hun vil faktisk snakke om det.
- Det er helt betimelige spørsmål, og gjett om jeg tenker på det, sier Lindboe.
Men la oss spole tilbake til begynnelsen.

Motivasjonen
Det er et stort smil som åpner døra til PBL-kontorene på slaget ni. Enten smiler Lindboe stort sett hele tiden, eller så har hun en evne til å skru på smilet hver gang hun tar i et dørhåndtak.
- Jeg måtte ha kaffe, men det var noe galt med lokket, så det ble litt amputert kaffedrikking, sier hun og veiver forsiktig med en takeaway-kopp som for å unnskylde at hun er for sen selv om hun ikke er det. Smuler på toppen av det ustabile lokket vitner om frokost.
Hun geleider meg inn på direktørkontoret med de skrikende stolene, som hun raskt akker seg over at hun ennå ikke har fått byttet ut. Hun ler. Mye. En avvæpnende latter.
Det var noe flere hvisket og tisket om da PBL ansatte Lindboe, at det nærmest var en eneste stor avvæpningsmanøver for å unngå mer debatt om barnehagebaroner og velferdsprofitt. Dette var jo selveste barneombudet, en barnelege, som så de private barnehagene som det rette stedet å bruke sitt engasjement for barn.
Men Anne Lindboe er ingen gallionsfigur. - Jeg tok jobben først og fremst fordi jeg er brennende opptatt av tidlig oppvekst. Da er ingen arena viktigere enn barnehagene, sier hun.
Som barnelege vet hun at de første fem årene i barns liv legger grunnlaget for videre utvikling.
- Hjernen er mer eller mindre ferdig utviklet når du er fem år, og alt som kommer etterpå, er nesten reparasjon, for å sette det litt på spissen.
Derfor mener hun barnehagene er den viktigste arenaen for å fange opp sårbare barn. De som sliter med ting som omsorgssvikt eller overgrep, mobbing eller funksjonsnedsettelser. De som trenger noe ekstra.
- Alt dette kan barnehagene bidra til. Da er det en fantastisk mulighet å jobbe for PBL, hvor man veldig lett når ut til halve barnehagesektoren, sier Lindboe.
Her lå motivasjonen. Og Lindboe ruget på et prosjekt helt fra hun begynte i jobben i august 2018.

Babyen
I mai, ni måneder etter hun tiltrådte, lanserte PBL en ny storsatsing på landsmøtet: Barnas verneombud. Et samarbeid med Stine Sofies Stiftelse. Målet er at alle medlemsbarnehagene skal ha en ansatt med ekstra kompetanse til å oppdage og følge opp sårbare barn.
- Det er min baby, dette. Det var et prosjekt jeg hadde bestemt meg for da jeg tok jobben, sier Lindboe.
Hun sier det nærmest var en forutsetning for å ta stillingen, og nå renner det inn henvendelser fra barnehager som vil være med.
- Den fantastiske responsen har gjort inntrykk på meg. Alle vil være med på dette.
Selve opplegget er først og fremst et opplæringsprogram for en barnehagelærer i hver barnehage som selv ønsker å være barnas verneombud.
- Dette skal også tilbys kommunale barnehager, og det skal være gratis. Og vi vil ha følgeforskning. Det skal gjøres veldig skikkelig. Hvis vi ser at dette fungerer, håper vi det skal bli et statlig ansvar til slutt, både finansiering og drift.
Hun sier man de siste årene i skoler, barnevern, helsestasjoner og politi har fått økt bevissthet om vold, overgrep og omsorgssvikt.
- Men barnehagene henger litt igjen. Det er den siste arenaen der man ikke har hatt en skikkelig satsing. Og det er den viktigste arenaen. De minste barna er mest utsatt. De kan heller ikke si fra selv. Fanger du det opp langt ute i skoleløpet, er skaden skjedd. Da er det fryktelig vanskelig å reparere.
Hun blir stille noen sekunder etter å ha snakket på inn- og utpust i flere minutter.
- Du hører at jeg blir veldig engasjert når jeg snakker om dette her.
Men det er ikke det hun har måttet snakke mest om som PBL-direktør. Resten av intervjuet sklir da også over i et annet tema. Penger.

Klondyke eller smalhans?
I en tid hvor velferdsprofitører er blitt det nye politiske in-ordet, og økonomiske tilsyn og medieavsløringer har vist at ikke alt har gått stuerent for seg blant alle private barnehageeiere, er klimaet slik at Lindboe selv til stadighet forsvinner inn i finansenes verden.
Tidligere i år lanserte PBL egne vettregler for pengebruken i private barnehager.
- Hvorfor kom disse vettreglene først nå?
- Noen saker har vist at tilskudd har vært brukt på en måte vi som organisasjon ikke kan stå inne for. Det gjør at vi også må ta et tydeligere standpunkt mot den type drift. Det skal ikke være noen som helst tvil om at dette er noe vi ikke står inne for, sier Lindboe.
Hun mener imidlertid debatten om private barnehager fort blir unyansert.
- Alle mediesakene om aktører som har tjent gode penger, skaper et bilde av at det nærmest er en klondyke-lignende sektor. Men en tredjedel drifter i minus, og en tredjedel går omtrent i null. Så er det den siste tredjedelen hvor noen åpenbart har hatt for høye marginer, og hvor enkelte har driftet på en måte vi ikke kan stå inne for, sier Lindboe.
Hun påpeker at barnehageforliket og utbyggingen av barnehagesektoren først og fremst har vært en stor suk