Utdanning
07.12.2018
Løsningen ligger i barnehagen, tenkte Mari Rege da hun forsket på uføretrygd. Siden har hun stått i stormen.
- Vet du hvordan du ser hva som er ekstra gode gulrøtter?
Mari Rege smiler. Et lurt smil, det er ofte det. - Du ser det på tuppen, sier hun og lener seg fram. Like engasjert som med alt annet hun har snakket om denne dagen. Om lek og læring, om folk som faller utenfor, om Oslo-skolen, om barnehagelærerheltene. Hun ser deg rett inn i øynene. Nå handler det om gulrøtter.
- Her på Jæren er det mye sand i jorden, noe som gjør det lettere for gulrøttene, sier Rege og kikker ut vinduet på Sola Strand hotell rett utenfor flyplassen i Stavanger.
Er jorden hardpakket, blir tuppen spiss, fordi den strever med å komme seg nedover. Men på Jæren er det en motstandsløs hverdag for gulrøttene. Da blir tuppen butt. Selve kvalitetstegnet.
- Så det må du se etter i butikken, sier hun, lener seg tilbake og ler.
Hun trenger ikke regneprogrammer eller statistiske modeller for denne leksjonen. Hun har vokst opp her i det bølgende åkerlandskapet, hvor strendene minner om Danmark og surfingen om California. Med jordbruksforeldre uten lang utdannelse, men med grønnsaksåkere.
Statistisk sett skulle hun ikke ha sittet her, som professor og en av Norges mest kjente samfunnsøkonomer. Et av medlemmene i Ludvigsen-utvalget som staket ut kursen for fremtidens skole. For samfunnet er et smittesamfunn. Høy utdannelse avler høy utdannelse. Og verken skoler eller barnehager klarer å gjøre så mye med det. Men Mari vil. Gjøre noe med det.
Slikt blir det bråk av.
- Putt pengene i barnehage
«Hudfletter Agderprosjektet» og «Barnehagen skal ikke være treningsleir til skolen» er blant overskriftene i norske medier etter at Rege og medforsker Ingunn Størksen satte i gang barnehageforskning gjennom Agderprosjektet. De har måttet forsvare seg mot en strøm av kritikk.
Hvordan endte det slik?
Barnehagenysgjerrigheten ble født da hun jobbet i Statistisk sentralbyrå. Der forsket hun på uføretrygd og spurte seg hvor innsatsen bør settes inn for å unngå at folk faller utenfor. Svaret kom fra å grave seg ned i forskningen: Den må settes inn tidlig.
- Når mange ikke fullfører videregående skole, begynner ikke problemet der. Det begynner i barnehagealder. For eksempel har treåringer med mødre med høy utdanning betydelig
Gå til medietMari Rege smiler. Et lurt smil, det er ofte det. - Du ser det på tuppen, sier hun og lener seg fram. Like engasjert som med alt annet hun har snakket om denne dagen. Om lek og læring, om folk som faller utenfor, om Oslo-skolen, om barnehagelærerheltene. Hun ser deg rett inn i øynene. Nå handler det om gulrøtter.
- Her på Jæren er det mye sand i jorden, noe som gjør det lettere for gulrøttene, sier Rege og kikker ut vinduet på Sola Strand hotell rett utenfor flyplassen i Stavanger.
Er jorden hardpakket, blir tuppen spiss, fordi den strever med å komme seg nedover. Men på Jæren er det en motstandsløs hverdag for gulrøttene. Da blir tuppen butt. Selve kvalitetstegnet.
- Så det må du se etter i butikken, sier hun, lener seg tilbake og ler.
Hun trenger ikke regneprogrammer eller statistiske modeller for denne leksjonen. Hun har vokst opp her i det bølgende åkerlandskapet, hvor strendene minner om Danmark og surfingen om California. Med jordbruksforeldre uten lang utdannelse, men med grønnsaksåkere.
Statistisk sett skulle hun ikke ha sittet her, som professor og en av Norges mest kjente samfunnsøkonomer. Et av medlemmene i Ludvigsen-utvalget som staket ut kursen for fremtidens skole. For samfunnet er et smittesamfunn. Høy utdannelse avler høy utdannelse. Og verken skoler eller barnehager klarer å gjøre så mye med det. Men Mari vil. Gjøre noe med det.
Slikt blir det bråk av.
- Putt pengene i barnehage
«Hudfletter Agderprosjektet» og «Barnehagen skal ikke være treningsleir til skolen» er blant overskriftene i norske medier etter at Rege og medforsker Ingunn Størksen satte i gang barnehageforskning gjennom Agderprosjektet. De har måttet forsvare seg mot en strøm av kritikk.
Hvordan endte det slik?
Barnehagenysgjerrigheten ble født da hun jobbet i Statistisk sentralbyrå. Der forsket hun på uføretrygd og spurte seg hvor innsatsen bør settes inn for å unngå at folk faller utenfor. Svaret kom fra å grave seg ned i forskningen: Den må settes inn tidlig.
- Når mange ikke fullfører videregående skole, begynner ikke problemet der. Det begynner i barnehagealder. For eksempel har treåringer med mødre med høy utdanning betydelig
