I rapporten konkluderer utvalget med at barn har en samtykkekompetanse til å få bilder offentliggjort fra de er 15 år. Men utvalget konkluderer også med at barn allerede fra barnehagen har en kompetanse til å nekte å bli avbildet og få bilder offentliggjort på nett.
- Hvis barnet selv sier nei, så betyr det nei, sier utvalgsleder Benedikte Moltumyr Høgberg, jusprofessor ved Universitetet i Oslo.
- Barn har en rett til å nekte å bli avbildet. Det er en annen ting enn om man vil bli avbildet og få bildet lagt ut på Facebook. Et barn i femårsalderen vil ikke forstå det. Men hvis barnet sier nei, så skal man da ikke legge ut bildet på Facebook, fortsetter hun.
Har utarbeidet veileder
Dette er en av flere problemstillinger Åpenhetsutvalget har vurdert siden det ble satt ned i oktober 2017. Utvalget har sett på flere problemstillinger knyttet til norsk bildekultur, både blant privatpersoner og i pressen.
Utvalget har kun fått lov til å ta utgangspunkt i gjeldende rett og har kommet med forslag til en åpenhetsveileder for de offentlige institusjonene. Særlig barns rett til å bli hørt har blitt vurdert.
Dette gjelder også barns rett til å nekte foreldrene å gi samtykke på vegne av dem, både når det gjelder avbildning og publisering.
Også når norske journalister møter barn har helsepersonell og andre offentlige ansatte et ansvar for å ivareta barnet, ifølge forslaget til veileder.
Jurist Kristine Foss i Norsk Presseforbund mener norske medier allerede ivaretar dette i dag.
- Vi har konkrete eksempler på foreldre som ønsker å stå frem med barn med alvorlig sykdom, hvor redaksjonen velger å anonymisere barnet mot foreldrenes vilje, fordi det er det beste for barnet, sier hun til Journalisten.
Veilederen fra Åpenhetsutvalget tar for seg flere problemstillinger offentlige ansatte må ta hensyn til, og det har også et eget kapittel om medienes særskilte rolle.
Denne påpeker flere tydelige retningslinjer for hvilke rettigheter og krav mediene har når de skal besøke kilder i det offentlige.
Blant annet kan ikke et sykehjem eller en barnevernsinstitusjon nekte mediene tilgang til området med bakgrunn i eiendomsrett, mener utvalget. Så lenge kilden har samtykket, så har mediene adgang.
Men her dukker det opp enkelte prinsipielle uenigheter.
Jurist Kristine Foss fra Norsk Presseforbund har sittet som medlem i Åpenhetsutvalget. Foto: Eskil Wie Furunes
Pressen tok dissens
Utvalgets flertall mener medienes adgang kan begrenses saklig ut fra hensynet til forsvarlig drift, blant annet hvis adgangen vil krenke personers privatliv, hvis det vil innebære brudd på taushetsplikt eller adgangen går utover tjenestetilbudet og sikkerheten.
Her har Foss og journalist Thomas Ergo, som også satt i utvalget, tatt delvis dissens.
- Hvis man skal nekte å fotografere og filme, så må det være utelukkende av hensyn til pasienten. Altså pasientsikkerhet eller privatliv, sier Foss.
Hun mener at hvis en kirurg ikke klarer å operere på grunn av fotografering eller filming, så skal pasientsikkerheten tilsi at man kan si nei.
- Men vi frykter at forsvarlig drift kan bli brukt som en sekkebetegnelse på veldig mye. Det kan romme ubehag og andre ting som egentlig gjør at de ikke kan nekte, sier Foss.
Hun tror ikke resten av utvalget ønsker en slik situasjon, men påpeker at det juridisk kan bli brukt som en unnskyldning for å unngå ubehagelig medieoppmerksomhet.
Pressens medlemmer tok også dissens om taushetsplikt, hvor de mener utvalgets flertall går for langt i formuleringene sine.
- Vi frykter at flertallet har en del vurderinger som gjør det vanskeligere å drive journalistikk på institusjoner. At helsepersonell ikke tør å åpne dørene før journalister har samtykke fra alle som er der. Det mener vi er feil, sier Foss.
For eksempel er TV-serien 113 produsert uten at samtykke fra alle involverte er hentet inn på forhånd. Der er samtykke hentet inn i etterkant.
- Det som er viktig for å ivareta taushetsplikten er hva man publiserer, mener Foss.
Helseminister Bent Høie mottok utvalgets utredning fra utvalgsleder Benedikte Moltumyr Høgberg i Helse- og omsorgsdepartementets lokaler i Akersgata. Her blir de fotografert av noen av de som var tilstede. Foto: Eskil Wie Furunes
Helseministeren skryter av pressen
Utvalgsleder Høgberg tror uenigheten egentlig er marginal.
- Flertallet er opptatt av at man ikke kan dele taushetsbelagt informasjon med noen. Mindretallet har nok sett et behov for at de i enkelte situasjoner burde få informasjon om private personer, i og med at pressen forholder seg til Vær varsom-plakaten, sier hun, og fortsetter:
- Jeg anser det som å være et marginal skille, fordi hele utvalget er helt enige om at pressen er viktig.
Helseminister Bent Høie, som mottok utredningen fra utvalget, var også opptatt av pressen rolle under tirsdagens presentasjon.
- Mange journalister er hjertelig velkomne når de skal ha positive saker, men blir nektet adgang når de lager saker med et kritisk søkelys. Det er problematisk, sier han.
Helseministeren skryter også av pressen. Han mener vi de siste årene har sett flere betydningsfulle saker fra norsk presse som har gjort helsetjenesten bedre. Og han er også positiv til den store åpenhetskulturen vi lever i, som skiller seg veldig fra da han vokste opp.
- Åpenhet om sykdom er med å alminneliggjøre det som er alminnelig. Å fortelle om det som fungerer og ikke fungerer fører til en bedre helsetjeneste. Den nye åpenhet er først og fremst et gode. Vi skal ikke forsøke å stoppe den utviklingen, men det er på tide å stoppe opp og diskutere de problematiske sidene ved det, sier Høie.
Image-text:
Benedikte Moltumyr Høgberg, juristprofessor ved Universitetet i Oslo og leder for Åpenhetsutvalget, er tydelig på at barn har en kompetanse til å nekte å bli avbildet og få bilder publisert allerede fra de går i barnehagen. Foto: Eskil Wie Furunes
