Men alkoholens innvirkning på barnet stopper ikke idet babyen fødes. Tidligere forskning har vist at mammas drikkevaner kan påvirke barnet som vokser opp.
Mer drikking hos mor er koblet til følelsesmessige problemer, som angst, depresjon, bekymring og usikkerhet. Og ikke minst ser alkoholbruken ut til å henge sammen med adferdsproblemer, som aggressivitet, rastløshet og konsentrasjonsvansker.
Men mye er usikkert rundt disse sammenhengene.
Hvor mye alkohol må for eksempel til før barna får problemer? Og hvor mye av sammenhengen skyldes egentlig alkohol?
Det er godt kjent at gener henger tett sammen med både alkoholbruk og psykiske problemer. I tillegg kan foreldre som drikker mye, også typisk ha andre egenskaper som påvirker livssituasjonen. Kanskje ville disse barna fått like store problemer, selv om mødrene hadde latt flaska stå?
En ny norsk studie har forsøkt å finne ut mer om akkurat dette.
34 000 barn
- Denne studien fanger opp vanlig norsk drikking, sier seniorforsker Ingunn Olea Lund ved Folkehelseinstituttet.
Hun og kollegaene har brukt data fra 34 000 barn i Den norske mor, far og barn-undersøkelsen. Her finnes det detaljert
