Fagpressenytt

Vi som bruker skogen til å produsere råstoff for tilvirkning av en rekke viktige produkter for et grønnere framtidssamfunn må selvsagt være opptatt av å ta vare på naturen. Kunnskapen om de sårbare artene har endret seg kraftig de siste tiårene og skogbruket var en av de første næringene som innførte miljøsertifisering basert på bærekraftige prinsipper. Med jevne mellomrom oppdateres retningslinjene gjennom forhandlinger mellom de største friluftsog miljøorganisasjonene, skogeierne og offentlige etater. Hver gang er det oppnådd enighet, men næringen presses til stadig å flytte fokuset mot miljøtiltak på bekostning av sosiale interesser og næringsinteressene. Miljøfokus er viktig, men vi må sikre oss at de endringene som skjer også fører oss i riktig retning for en bærekraftig utvikling av skog- og trenæringene.

KRITISK TRUEDE, STERKT TRUEDE OG SÅRBARE ARTER
Gro Harlem Brundtland sa i 1991 at det er typisk norsk å være god. Om artene i skogen kan vi si at det er typisk norsk å være sjelden. Mange arter befinner seg i Norge ved yttergrensen av sin mulige utbredelse. Derfor er både livsmiljøene og artene sjeldnere. Det kan føre til alvorlige feilprioriteringer dersom det er de mest sjeldne artene som gis høyeste prioritet. Arter som ikke har vært gjenfunnet i løpet av mange tiår prioriteres framfor arter som har vært vanlige i norsk natur. Arter som etablerer seg i en kort periode og blir borte igjen havner i gruppen Kritisk truet. Det har lite for seg å prioritere disse artene for de forsvinner trolig like