Magma
02.12.2020
INTRODUKSJON: INNOVASJONER I BÆREKRAFTENS TID
Ledere erkjenner at det er nødvendig med grønnere og mer bærekraftige løsninger for sine organisasjoner. Men det å skulle ta FNs bærekraftsmål på alvor og integrere disse i virksomhetene, er krevende. Omfattende innovasjonsprosjekter vil da være nødvendig og krever ofte etablering av nye forretningsmodeller. Radikale innovasjoner innebærer mye usikkerhet, det krever vilje til å eksperimentere, og det må settes av ressurser og prioriteres. Samtidig må produksjonen holdes oppe for at virksomheten skal kunne opprettholde lønnsomhet. Innovasjonsprosessene må altså organiseres på en måte som gjør det mulig å ivareta både drift og innovasjon samtidig. Forskning på omfattende innovasjonsprosjekter viser at slike prosesser er utfordrende. Når det er så mye usikkerhet om gjennomføring og mulige løsninger, er både måten prosjektene organiseres på, og hvordan de ledes, av stor betydning. En måte å organisere radikale innovasjonsprosjekter på er å skille dem ut som egne enheter, det som i faglitteraturen benevnes som ambidekstre enheter eller tohendige løsninger (O'Reilly & Tushman, 2016; Stensaker, 2018).
Hensiktsmessig organisering av innovasjonsprosjekter er nødvendig, men ikke tilstrekkelig, for å kunne skape nye innovasjoner. Prosjektformen er velkjent ved gjennomføring av endringer og forbedringer i organisasjoner (Shenhar & Dvir, 2007; Skyttermoen & Vaagaasar, 2015). Sekvensielle innovasjonstilnærminger vil likevel ikke nødvendigvis være den mest anvendbare måten å utvikle bærekraftige verdiforslag på (Inigo, Albareda & Ritala, 2017). Prosjektmodenhet uttrykker en virksomhetens evne og vilje til å kunne anvende egnede virkemidler, verktøy og kompetanse som er nødvendig for å møte prosjektets krav (Clegg, Skyttermoen & Vaagaasar 2020). Slike forslag fordrer i stedet en mer smidig og åpen tilnærming med en moden prosjektforståelse. Problemstillinger rundt bærekraft er en av de mest sentrale utfordringene i vår tid, og prosjektformatet er godt egnet til å møte disse (Silvius & Schipper, 2014). Ulike tilnærminger til prosjektet kan være aktuelle. Forholdene knyttet til så vel organisering som til ledelse av innovasjonsprosjekter krever prosjektmodenhet, noe som innebærer en tilpasset bruk av tilnærminger og verktøy. Det finnes studier som har sett nærmere på prosjektmodenhet i ulike prosesser (Mullaly, 2014), men det er fortsatt få studier som har sett særlig på disse forholdene i en situasjon hvor prosjektet gjennomføres som en innovasjonsprosess som skal skape bærekraftige verdiforslag (Aarseth, Ahola, Aaltonen, Økland & Andersen, 2017). God prosjektledelse i innovasjonsprosesser er sentralt, særlig fordi usikkerhet og mer smidige gjennomføringsmåter krever tilpasninger og betydelig grad av autonomi (Hill, 2014).
Vi har fulgt en innovasjonsprosess i en stor norsk virksomhet som har som mål å innovere radikale, bærekraftige verdiforslag.1 Orkla Home & Personal Care (OHPC) har gjennom et innovasjonsprosjekt til hensikt å redusere bruken av engangsemballasje. Prosjektnavnet har vært Påfyll, og det går ut på at OHPC har testet ulike påfyllsløsninger hjemme i husholdningen til forbrukere. Dette er en løsning som med en kombinasjon av tjenester og rengjøringsmidler gir mer bærekraftige løsninger. Vi forsøker derfor å identifisere sentrale prosjektrelaterte komponenter som må ivaretas for å løse denne utfordringen.
Det vi ønsker å få belyst nærmere gjennom denne studien, er: Hvordan kommer prosjektmodenhet til uttrykk i en innovasjonsprosess hvor bærekraftige forretningsmodeller innoveres?
Gjennom de funnene vi har gjort, ønsker vi å bidra til at virksomhetsledere som ønsker å gjennomføre innovasjonsprosesser som skal lede fram til bærekraftige løsninger, skal få kunnskap om verktøy for å kunne organisere og lede innovasjonsprosjekter. Vi ser nærmere på hvilken betydning organisasjoners modenhet for å anvende prosjektformen i innovasjonsprosesser har for gjennomføring. Vi ser også på hvordan virksomheten har organisert innovasjonsprosjektet, ved det vi benevner som prosjektorganisatorisk modenhet. Sentrale elementer for prosjektledelsesfunksjonen i slike omfattende innovasjonsprosesser benevnes som prosjektledermodenhet. Sentrale, underliggende premisser for at dette skal lykkes, synes å være at man i innovasjonsprosjekter legger til grunn stor grad av autonomi og vilje til å eksperimentere, med tanke på både det organisatoriske og prosjektlederfunksjonen.For å oppnå bærekraftig innovasjon i virksomheter er det flere forhold som er viktige. Vi vil først kortfattet ta for oss temaene sirkulær økonomi, bærekraftige forretningsmodeller og innovasjonsprosesser. Vi forklarer noen begreper i tabell 1. Vi har valgt å gjennomføre en casestudie for å svare på problemstillingen, og vi vil redegjøre for den metodiske tilnærmingen. Vi presenterer noen av funnene og analyserer disse opp mot sentrale elementer for prosjektmodenhet. Avslutningsvis vil vi komme inn på forslag til videre forskning og praktiske implikasjoner.
INNOVASJONSPROSESSER OG BÆREKRAFTIGE VERDIFORSLAG - TEORIGRUNNLAG
Innovasjonsprosesser er komplekst for en virksomhet, både teknisk og når det gjelder ledelse, og kommer som et tillegg til virksomhetens ordinære drift. Kline og Rosenberg (1986) poengterer også at det er vanskelig å måle innovasjon, og at kriteriene for en vellykket innovasjon varierer. Innovasjoner kan være inkrementelle, i form av små forbedringer og bedre utnyttelse av eksisterende prosesser og/eller produkter, eller de kan være radikale og innebære mer omfattende endringer som utforsker helt nye produkter og/eller prosesser (Helkkula, Kowalkowski & Tronvoll, 2017, 2018). I vår case har vi en radikal innovasjon i form av en endring i forretningsmodell. Innovasjonsprosesser er et område i innovasjonsforskningen som det er forsket mye på. Imidlertid er oppmerksomheten for denne forskningen i stor grad rettet mot elementer ved produkter, og ikke mot samskaping med kunder og aktører som skal bruke innovasjonen (Lusch & Nambisan, 2015; Vargo & Lusch, 2004). Mye av det som tilbys i et marked i dag, er en kombinasjon av produkt og tjeneste, som derved får konsekvenser for innovasjonsprosessen (Rubalcaba, Michel, Sundbo, Brown & Reynoso, 2012; Sundbo, 2014; Sundbo & Toivonen, 2011).
Det er et press på virksomheter om å innovere for å ruste forretningsmodellen for framtiden, med hensyn til blant annet bærekraft, teknologi og kundepreferanser (Jørgensen & Pedersen, 2018). Tjenesteinnovasjon forstås som en ny eller forbedret verdiskapende prosess som gir en opplevelse gjennom bruk, eventuelt rett etter, der brukeren er en viktig samskaper. Endringene i synet på det bedriftene tilbyr, kan ha betydning for tilnærmingen i selve innovasjonsprosessen og i hvilken grad bedriftene lykkes med innovasjon av verdiforslag (Vargo & Lusch, 2008). Denne tenkningen er relevant for vareproduserende virksomheter som skal bevege seg over til den sirkulære økonomien (Jørgensen & Pedersen, 2013). En bærekraftig utvikling stiller krav til radikale innovasjoner, og innovasjon av forretningsmodell kan være en løsning (Boons, Montalvo, Quist & Wagner, 2013). Verdiforslaget er et sentralt element i forretningsmodellen (Osterwalder & Pigneur, 2013; Osterwalder, Pigneur, Bernanda & Smith, 2015). Men hva er et bærekraftig verdiforslag, og hvordan innoveres det?Hva bedriften tilbyr, og hvordan dette løser kundens behov, er det sentrale når verdiforslag skal innoveres (Jørgensen & Pedersen, 2013). For Orkla Home & Personal Care kan et nytt verdiforslag for eksempel være en helt ny måte å distribuere vaskemiddel eller komplette nye, bærekraftige konsepter på. Forretningsmodellkonseptet til Osterwalder og Pigneur (2013) har fått stor oppmerksomhet innen felt som foretaksstrategi, innovasjon og entreprenørskap. Hvordan en bedrift organiserer innovasjonsprosjektet for å få innovert og implementert nye verdiforslag, er sentralt i denne studien. Verdiforslaget blir ofte sett på som et løfte om fordeler, sammenlignet med forventede kostnader, og det er opp til brukeren å realisere verdiforslaget. Prosessen med å omdanne dagens verdiforslag til å bli bærekraftige kan ofte være omfattende, og det etterlyses mer kunnskap om hvordan dette kan gjøres (Gulbrandsen, 2015). Forenklet framstilt er et bærekraftig verdiforslag noe helt annet enn det konseptet som kunden tidligere har fått tilbudt, og i varehandelen kan det være å tilby tjenester framfor fysiske produkter (Vargo & Lusch, 2004). Vi har studert prosjektgjennomføringen når bærekraftige verdiforslag innoveres. Visuelt kan det framstilles gjennom figur 2. Vi er særlig interessert i hvordan innovasjonsprosjektet gjennomføres.
Før vi går nærmere inn på presentasjon av studien og casen, vil vi kort ta for oss aspekter knyttet til sentrale betingelser for vellykket prosjektgjennomføring for denne typen innovasjonsprosjekter.
GJENNOMFØRING AV INNOVASJONSPROSJEKTER - TEORIGRUNNLAG
Prosjekter anvendes i all hovedsak for å skape nye løsninger, og således er svært mange innovasjonsprosesser også organisert som prosjekter (Clegg, Skyttermoen & Vaagaasar, 2020). Derfor er det sentralt å ha innsikt i, bevissthet om og forståelse for hva prosjektformen innebærer. Det danner grunnlaget for hvordan prosjekter kan organiseres, ledes og håndteres. Bærekraft som tema er også en del av prosjektforståelsen som har fått stadig mer oppmerksomhet i prosjekt
Gå til medietHensiktsmessig organisering av innovasjonsprosjekter er nødvendig, men ikke tilstrekkelig, for å kunne skape nye innovasjoner. Prosjektformen er velkjent ved gjennomføring av endringer og forbedringer i organisasjoner (Shenhar & Dvir, 2007; Skyttermoen & Vaagaasar, 2015). Sekvensielle innovasjonstilnærminger vil likevel ikke nødvendigvis være den mest anvendbare måten å utvikle bærekraftige verdiforslag på (Inigo, Albareda & Ritala, 2017). Prosjektmodenhet uttrykker en virksomhetens evne og vilje til å kunne anvende egnede virkemidler, verktøy og kompetanse som er nødvendig for å møte prosjektets krav (Clegg, Skyttermoen & Vaagaasar 2020). Slike forslag fordrer i stedet en mer smidig og åpen tilnærming med en moden prosjektforståelse. Problemstillinger rundt bærekraft er en av de mest sentrale utfordringene i vår tid, og prosjektformatet er godt egnet til å møte disse (Silvius & Schipper, 2014). Ulike tilnærminger til prosjektet kan være aktuelle. Forholdene knyttet til så vel organisering som til ledelse av innovasjonsprosjekter krever prosjektmodenhet, noe som innebærer en tilpasset bruk av tilnærminger og verktøy. Det finnes studier som har sett nærmere på prosjektmodenhet i ulike prosesser (Mullaly, 2014), men det er fortsatt få studier som har sett særlig på disse forholdene i en situasjon hvor prosjektet gjennomføres som en innovasjonsprosess som skal skape bærekraftige verdiforslag (Aarseth, Ahola, Aaltonen, Økland & Andersen, 2017). God prosjektledelse i innovasjonsprosesser er sentralt, særlig fordi usikkerhet og mer smidige gjennomføringsmåter krever tilpasninger og betydelig grad av autonomi (Hill, 2014).
Vi har fulgt en innovasjonsprosess i en stor norsk virksomhet som har som mål å innovere radikale, bærekraftige verdiforslag.1 Orkla Home & Personal Care (OHPC) har gjennom et innovasjonsprosjekt til hensikt å redusere bruken av engangsemballasje. Prosjektnavnet har vært Påfyll, og det går ut på at OHPC har testet ulike påfyllsløsninger hjemme i husholdningen til forbrukere. Dette er en løsning som med en kombinasjon av tjenester og rengjøringsmidler gir mer bærekraftige løsninger. Vi forsøker derfor å identifisere sentrale prosjektrelaterte komponenter som må ivaretas for å løse denne utfordringen.
Det vi ønsker å få belyst nærmere gjennom denne studien, er: Hvordan kommer prosjektmodenhet til uttrykk i en innovasjonsprosess hvor bærekraftige forretningsmodeller innoveres?
Gjennom de funnene vi har gjort, ønsker vi å bidra til at virksomhetsledere som ønsker å gjennomføre innovasjonsprosesser som skal lede fram til bærekraftige løsninger, skal få kunnskap om verktøy for å kunne organisere og lede innovasjonsprosjekter. Vi ser nærmere på hvilken betydning organisasjoners modenhet for å anvende prosjektformen i innovasjonsprosesser har for gjennomføring. Vi ser også på hvordan virksomheten har organisert innovasjonsprosjektet, ved det vi benevner som prosjektorganisatorisk modenhet. Sentrale elementer for prosjektledelsesfunksjonen i slike omfattende innovasjonsprosesser benevnes som prosjektledermodenhet. Sentrale, underliggende premisser for at dette skal lykkes, synes å være at man i innovasjonsprosjekter legger til grunn stor grad av autonomi og vilje til å eksperimentere, med tanke på både det organisatoriske og prosjektlederfunksjonen.For å oppnå bærekraftig innovasjon i virksomheter er det flere forhold som er viktige. Vi vil først kortfattet ta for oss temaene sirkulær økonomi, bærekraftige forretningsmodeller og innovasjonsprosesser. Vi forklarer noen begreper i tabell 1. Vi har valgt å gjennomføre en casestudie for å svare på problemstillingen, og vi vil redegjøre for den metodiske tilnærmingen. Vi presenterer noen av funnene og analyserer disse opp mot sentrale elementer for prosjektmodenhet. Avslutningsvis vil vi komme inn på forslag til videre forskning og praktiske implikasjoner.
INNOVASJONSPROSESSER OG BÆREKRAFTIGE VERDIFORSLAG - TEORIGRUNNLAG
Innovasjonsprosesser er komplekst for en virksomhet, både teknisk og når det gjelder ledelse, og kommer som et tillegg til virksomhetens ordinære drift. Kline og Rosenberg (1986) poengterer også at det er vanskelig å måle innovasjon, og at kriteriene for en vellykket innovasjon varierer. Innovasjoner kan være inkrementelle, i form av små forbedringer og bedre utnyttelse av eksisterende prosesser og/eller produkter, eller de kan være radikale og innebære mer omfattende endringer som utforsker helt nye produkter og/eller prosesser (Helkkula, Kowalkowski & Tronvoll, 2017, 2018). I vår case har vi en radikal innovasjon i form av en endring i forretningsmodell. Innovasjonsprosesser er et område i innovasjonsforskningen som det er forsket mye på. Imidlertid er oppmerksomheten for denne forskningen i stor grad rettet mot elementer ved produkter, og ikke mot samskaping med kunder og aktører som skal bruke innovasjonen (Lusch & Nambisan, 2015; Vargo & Lusch, 2004). Mye av det som tilbys i et marked i dag, er en kombinasjon av produkt og tjeneste, som derved får konsekvenser for innovasjonsprosessen (Rubalcaba, Michel, Sundbo, Brown & Reynoso, 2012; Sundbo, 2014; Sundbo & Toivonen, 2011).
Det er et press på virksomheter om å innovere for å ruste forretningsmodellen for framtiden, med hensyn til blant annet bærekraft, teknologi og kundepreferanser (Jørgensen & Pedersen, 2018). Tjenesteinnovasjon forstås som en ny eller forbedret verdiskapende prosess som gir en opplevelse gjennom bruk, eventuelt rett etter, der brukeren er en viktig samskaper. Endringene i synet på det bedriftene tilbyr, kan ha betydning for tilnærmingen i selve innovasjonsprosessen og i hvilken grad bedriftene lykkes med innovasjon av verdiforslag (Vargo & Lusch, 2008). Denne tenkningen er relevant for vareproduserende virksomheter som skal bevege seg over til den sirkulære økonomien (Jørgensen & Pedersen, 2013). En bærekraftig utvikling stiller krav til radikale innovasjoner, og innovasjon av forretningsmodell kan være en løsning (Boons, Montalvo, Quist & Wagner, 2013). Verdiforslaget er et sentralt element i forretningsmodellen (Osterwalder & Pigneur, 2013; Osterwalder, Pigneur, Bernanda & Smith, 2015). Men hva er et bærekraftig verdiforslag, og hvordan innoveres det?Hva bedriften tilbyr, og hvordan dette løser kundens behov, er det sentrale når verdiforslag skal innoveres (Jørgensen & Pedersen, 2013). For Orkla Home & Personal Care kan et nytt verdiforslag for eksempel være en helt ny måte å distribuere vaskemiddel eller komplette nye, bærekraftige konsepter på. Forretningsmodellkonseptet til Osterwalder og Pigneur (2013) har fått stor oppmerksomhet innen felt som foretaksstrategi, innovasjon og entreprenørskap. Hvordan en bedrift organiserer innovasjonsprosjektet for å få innovert og implementert nye verdiforslag, er sentralt i denne studien. Verdiforslaget blir ofte sett på som et løfte om fordeler, sammenlignet med forventede kostnader, og det er opp til brukeren å realisere verdiforslaget. Prosessen med å omdanne dagens verdiforslag til å bli bærekraftige kan ofte være omfattende, og det etterlyses mer kunnskap om hvordan dette kan gjøres (Gulbrandsen, 2015). Forenklet framstilt er et bærekraftig verdiforslag noe helt annet enn det konseptet som kunden tidligere har fått tilbudt, og i varehandelen kan det være å tilby tjenester framfor fysiske produkter (Vargo & Lusch, 2004). Vi har studert prosjektgjennomføringen når bærekraftige verdiforslag innoveres. Visuelt kan det framstilles gjennom figur 2. Vi er særlig interessert i hvordan innovasjonsprosjektet gjennomføres.
Før vi går nærmere inn på presentasjon av studien og casen, vil vi kort ta for oss aspekter knyttet til sentrale betingelser for vellykket prosjektgjennomføring for denne typen innovasjonsprosjekter.
GJENNOMFØRING AV INNOVASJONSPROSJEKTER - TEORIGRUNNLAG
Prosjekter anvendes i all hovedsak for å skape nye løsninger, og således er svært mange innovasjonsprosesser også organisert som prosjekter (Clegg, Skyttermoen & Vaagaasar, 2020). Derfor er det sentralt å ha innsikt i, bevissthet om og forståelse for hva prosjektformen innebærer. Det danner grunnlaget for hvordan prosjekter kan organiseres, ledes og håndteres. Bærekraft som tema er også en del av prosjektforståelsen som har fått stadig mer oppmerksomhet i prosjekt
