Fagpressenytt

Kontoret har store vinduer med utsikt til hele det 1400 kvadratmeter store kufjøset, der det hersker ro og fred. Noen av kyrne står i kø foran melkeroboten, en står med halvlukkede øyne under kløbørsten og nyter tydeligvis behandlingen. Andre ligger og ørter, mens en stor del av buskapen foretrekker å nyte tilværelsen utendørs. Alle dyra på gården har navn og Kristin kan skille alle fra hverandre.

NRF
For tiden er det 61 kyr som melker og stort sett alle er av rasen Norsk Rødt Fe (NRF). Melkekvoten er på 340 000 liter, og dagsproduksjonene av melk er 1 500 liter. Av dette går 1 400 liter til Tingvollost 4 dager i uka. Inklusive melkekyrne har de nå til sammen 121 dyr på beite. I tillegg til egne beiter leier de også beiter flere steder i bygda.
- Det er viktig å utnytte utmark og kulturbeiter og det er god mat for dyra, forklarer Gunnar.

Genuint opptatt av avl
Kristin tok over gården, som produserer kjøtt og melk i 2016, og det er hun som styrer i fjøset, men når det kommer til avl er det far Gunnar som er sjefen.
- Far er genuint opptatt av avl, og det er rene julekvelden for han når oksekatalogen kommer.
Det var feststemning på gården da de fikk godkjent sin første eliteokse tidligere i år.
- Ja, det var riktig stor stas og vi var ikke så rent lite stolte. Siden far ikke hadde anledning, var det bestefar og jeg som fikk æren av å reise for å ta imot diplomet, forteller Kristin.
- Ja, det er helt sant. Kunnskapen og innsikten jeg får fra Geno gjennom oksekatalogen gir et uvurderlig grunnlag for å oppnå optimal kombinasjon mellom ku og okse, sier Gunnar. - Når man velger okse, så er det avgjørende for hvordan neste generasjon kyr vil bli. Har kua en skavank, så er vi nøye med å oppveie det ved valg av okse. Vi tenker at kalven som kommer i år skal bli bedre enn den som var i fjor. Generelt bruker vi ikke okser som er svake på lynne. Vår mening er at urolige og stressa dyr gir mindre og dårligere melk. Vi er derfor svært opptatt av å ha friske og robuste dyr. Derfor er helse, jur, bein/klauver viktige ved valg av okse. Så hvis morsslekta til kua har en svakhet, bruker vi en okse som er med å veie opp den egenskapen, forteller Gunnar.
Hva er viktig for dere med tanke på osteproduksjonen til Tingvollost? - Som osteprodusent er vi jo opptatt av at melka har brukbart innhold av fett og protein, sier Gunnar. - Vi er jo også kjøttprodusenter og fôrer fram alle oksekalvene selv og vil helst ikke bruke okser som er svake på kjøtt. Vi bruker derfor mye tid på valg av okse til hver enkelt ku, for på den måten å legge en del av grunnlaget slik at de i fremtiden ikke barer produserer et veldig godt kjøtt, men også kan produsere knallbra melk som er en del av grunnlaget for osteproduksjonen. For å sikre oss kukalver fra våre beste kyr, bruker vi også en del kjønnsseparert sæd. Som før sagt er jeg veldig godt fornøyd og har stor nytte av Geno sitt avlsarbeid. Jeg syns det er rart at ikke flere driver seriøs utvelgelse av okse, men heller bruker gårdsokse eller andre tilfeldige okser, når vi har så fantastisk godt avlsutvalg som vi har, sier Gunnar.

Suksessen Tingvollost
Saghaug gard og Tingvollost ligger idyllisk til innerst i en fjord på Nordmøre i Tingvoll kommune, i bygda Torjulvågen. Tingvollost ble verdenskjent etter at deres ost Kraftkar ble kåret til Word