Den norske tannlegeforenings Tidende
15.11.2018
En spørreundersøkelse blant norske spesialister i kjeveortopedi og oral kirurgi og oral medisin
Målet med denne artikkelen har vært å sette fokus på autotransplantasjon som behandlingsform i et samarbeid mellom oralkirurger og kjeveortopeder slik at det tas med i vurderingen når unge pasienter har behov for å erstatte tapte tenner.
Et elektronisk spørreskjema ble sendt ut til alle medlemmer av Norsk kjeveortopedisk forening (NKF) og Norsk forening for oral kirurgi og oral medisin (NFOKOM).
Hensikten med spørreundersøkelsen har vært å kartlegge hvilke erfaringer norske oralkirurger og kjeveortopeder har med autotransplantasjon som behandlingsform. Spørreundersøkelsen ble sendt ut til totalt 395 personer, hvorav 125 besvarte, som gir en svarprosent på 32 %. Det var 308 medlemmer i NKF og 87 medlemmer i NFOKOM per januar 2017. Svarprosenten var henholdsvis 29 % og 43 %. En overvekt (58 %) av kjeveortopedene henviste pasienter for autotransplantasjon, og et flertall av oralkirurgene (56 %) utførte autotransplantasjoner. Studien viser at oralkirurgene utførte 237 autotransplantasjoner i 2016. Resultatene fra spørreundersøkelsen tyder på at det gjennomføres relativt mange autotransplantasjoner i Norge. Den største andelen blir utført nær utdanningsstedene for spesialister i oral kirurgi og oral medisin. Utfordringene videre vil være å gi likt tilbud til alle aktuelle pasienter uavhengig av bosted.
Slagsvold og Bjerke utviklet en protokoll for autotransplantasjon av premolarer med ufullstendig rotutvikling på 1960-tallet (1). Protokollen er fullstendig beskrevet og omfatter indikasjoner, beskrivelse av den kirurgiske prosedyren og oppfølgingsregime (2, 3). Siden den gang har det vært gjennomført en rekke studier som bekrefter at dette er en vellykket behandlingsmetode (2-6). Autotransplantasjon innebærer å flytte en tann fra et område i munnhulen til et annet hos samme individ (6). Behandlingen er aktuell i forbindelse med å erstatte manglende tenner hos unge pasienter. Den vanligste indikasjon for autotransplantasjon av premolarer er der det foreligger agenesi av premolarer i motsatt kjeve (3). En annen indikasjon er tap av overkjeveincisiver som følge av traume (7). Premolarer er hyppigst benyttet som donortenner (8). Behandlingsalternativer for erstatning av tapte tenner kan også være lukelukking eller å bevare plass for senere å sette inn implantat, eventuelt bro.
Litteraturen angir overlevelsesrate av tenner ved autotransplantasjon til over 90 % (4, 9-11). Flere studier har lang oppfølgingstid, og det konkluderes med at dette er en metode som bør benyttes ved spesielle indikasjoner (9, 12, 13). Den kirurgiske metoden ansees å være teknikksensitiv (1). Beslutningen om å gjennomføre autotransplantasjon baserer seg på et nært samarbeid mellom kjeveortoped og oralkirurg (3).
Det mangler data på omfanget av autotransplantasjoner utført på landsbasis i Norge og i andre nordiske land. Denne studien hadde som mål å gi et anslag over antall utførte autotransplantasjoner i Norge i kalenderåret 2016 og samtidig belyse hvilke erfaringer norske oralkirurger og kjeveortopeder hadde med autotransplantasjon som behandlingsform.
Materiale og metode
Et elektronisk spørreskjema, ved bruk av programvaren SurveyXact (www.surveyxact.no), ble sendt ut til alle medlemmer av NKF og NFOKOM i januar 2017 (n=395) (figur 1). Det ble sendt ut en påminnelse til alle medlemmene etter 2 uker, og spørreundersøkelsen ble stengt medio februar 2017.
Det ble innhentet bakgrunnsinformasjon som kjønn, alder, fylke og hvilken spesialitet respondentene tilhørte. Kjeveortopedene fikk deretter spørsmål som omhandlet henvisningsrutiner og valg av behandlingsform. Oralkirurgene ble spurt om he
Gå til medietEt elektronisk spørreskjema ble sendt ut til alle medlemmer av Norsk kjeveortopedisk forening (NKF) og Norsk forening for oral kirurgi og oral medisin (NFOKOM).
Hensikten med spørreundersøkelsen har vært å kartlegge hvilke erfaringer norske oralkirurger og kjeveortopeder har med autotransplantasjon som behandlingsform. Spørreundersøkelsen ble sendt ut til totalt 395 personer, hvorav 125 besvarte, som gir en svarprosent på 32 %. Det var 308 medlemmer i NKF og 87 medlemmer i NFOKOM per januar 2017. Svarprosenten var henholdsvis 29 % og 43 %. En overvekt (58 %) av kjeveortopedene henviste pasienter for autotransplantasjon, og et flertall av oralkirurgene (56 %) utførte autotransplantasjoner. Studien viser at oralkirurgene utførte 237 autotransplantasjoner i 2016. Resultatene fra spørreundersøkelsen tyder på at det gjennomføres relativt mange autotransplantasjoner i Norge. Den største andelen blir utført nær utdanningsstedene for spesialister i oral kirurgi og oral medisin. Utfordringene videre vil være å gi likt tilbud til alle aktuelle pasienter uavhengig av bosted.
Slagsvold og Bjerke utviklet en protokoll for autotransplantasjon av premolarer med ufullstendig rotutvikling på 1960-tallet (1). Protokollen er fullstendig beskrevet og omfatter indikasjoner, beskrivelse av den kirurgiske prosedyren og oppfølgingsregime (2, 3). Siden den gang har det vært gjennomført en rekke studier som bekrefter at dette er en vellykket behandlingsmetode (2-6). Autotransplantasjon innebærer å flytte en tann fra et område i munnhulen til et annet hos samme individ (6). Behandlingen er aktuell i forbindelse med å erstatte manglende tenner hos unge pasienter. Den vanligste indikasjon for autotransplantasjon av premolarer er der det foreligger agenesi av premolarer i motsatt kjeve (3). En annen indikasjon er tap av overkjeveincisiver som følge av traume (7). Premolarer er hyppigst benyttet som donortenner (8). Behandlingsalternativer for erstatning av tapte tenner kan også være lukelukking eller å bevare plass for senere å sette inn implantat, eventuelt bro.
Litteraturen angir overlevelsesrate av tenner ved autotransplantasjon til over 90 % (4, 9-11). Flere studier har lang oppfølgingstid, og det konkluderes med at dette er en metode som bør benyttes ved spesielle indikasjoner (9, 12, 13). Den kirurgiske metoden ansees å være teknikksensitiv (1). Beslutningen om å gjennomføre autotransplantasjon baserer seg på et nært samarbeid mellom kjeveortoped og oralkirurg (3).
Det mangler data på omfanget av autotransplantasjoner utført på landsbasis i Norge og i andre nordiske land. Denne studien hadde som mål å gi et anslag over antall utførte autotransplantasjoner i Norge i kalenderåret 2016 og samtidig belyse hvilke erfaringer norske oralkirurger og kjeveortopeder hadde med autotransplantasjon som behandlingsform.
Materiale og metode
Et elektronisk spørreskjema, ved bruk av programvaren SurveyXact (www.surveyxact.no), ble sendt ut til alle medlemmer av NKF og NFOKOM i januar 2017 (n=395) (figur 1). Det ble sendt ut en påminnelse til alle medlemmene etter 2 uker, og spørreundersøkelsen ble stengt medio februar 2017.
Det ble innhentet bakgrunnsinformasjon som kjønn, alder, fylke og hvilken spesialitet respondentene tilhørte. Kjeveortopedene fikk deretter spørsmål som omhandlet henvisningsrutiner og valg av behandlingsform. Oralkirurgene ble spurt om he
