MARI METTE TOLLEFSRUD, VOLKMAR TIMMERMANN, FRIDE HØISTAD SCHEI, HALVOR SOLHEIM, NIBIO
Noen få asketrær arver motstandsdyktig het mot sjukdommen, men trolig er ingen trær 100 % motstandsdyktige. Miljøet spil ler også inn. I svært fuktige områder der spo reproduksjonen er stor, og i områder med honningsopp som også angriper trærne, er dødeligheten svært høy. Vi anbefaler å la asketrærne stå, selv om askeskuddsjuken er til stede i bestandet. Genetisk diversitet er nødvendig for å bevare askens potensiale til å takle andre miljøutfordringer og nye sjukdommer. I bevaringsøyemed er det derfor viktig å bevare så mange friske eller tilnær met friske trær som mulig. Ved å la naturen gå sin gang, vil trolig noe ask vil klare seg ved hjelp av seleksjon.
KAN MAN MINSKE SPREDNINGEN AV ASKESKUDDSJUKE? De større trærne tåler ere angrep før de dør, det kan derfor være gunstig å minske infeksjonstrykket for å øke sannsynligheten for at trær som takler sykdommen overlever. Askeskuddbeger angriper bare ask og frukt legemene vokser på
