De tre journalistene og redaktørene som hadde jobbet operativt med saken ble dømt til å betale oppreisningserstatning til Eide. Fire redaktører, inkludert ansvarlig redaktør Alf Hildrum på publiseringstidspunktet i 2012, ble frikjent. Dommen er anket av TV 2 og kommer trolig opp til ny behandling i lagmannsretten neste år.
Gjorde Stortinget en feil?
Redaktørene slapp å bli dømt etter det objektive redaktøransvaret på grunn av at en kobling mellom to lovtekster forsvant i forbindelse med innføringen av den nye straffeloven i 2015.
- Etter at koblingen forsvant gjelder redaktørens kontrollansvar (objektive ansvar) kun straffeansvaret og ikke erstatningsansvaret. Etter det retten kan se, er ikke denne endringen nærmere diskutert i forarbeidene, heter det i dommen fra Oslo tingrett.
Eides advokat Per Danielsen hevdet i retten at koblingen er blitt borte ved en feil, og konkluderte derfor med at retten likevel måtte dømme redaktørene. Noe som ble avvist at motparten.
- Da hjemmelen for erstatningsansvar på objektivt grunnlag ble tatt bort ved lovendringen, kan ikke den samme bestemmelsen fortsette å gjelde på et ulovfestet grunnlag, konkluderer også dommer Inga Bejer Engh.
Et spørsmål som ble reist allerede i retten var hvorvidt lovgiver, altså Stortinget, i 2015 hadde som intensj å fjerne koblingen og gjøre redaktører fri for det objektive ansvaret for å måtte betale erstatning for ærekrekrenkelser. Eller om Stortinget faktisk gjorde en feil.
Før jul i fjor ba en samlet familie- og kulturkomité på Stortinget regjeringen om å utrede en medieansvarslov, som i så fall vil kunne lovfeste nettopp dette ansvaret i en lovtekst.
Kirurg Per Kristian Eide (til venstre) og hans advokat Per Danielsen da søksmålet mot TV 2 var oppe i Oslo tingrett i vår. Foto: Andrea Gjestvang
En inkurie
Arbeiderpartiets mediepolitiske talsmann, Arild Grande, vil være forsiktig med å uttale seg om en sak som fortsatt er til behandling i domstolene. Men han har engasjert seg for å innføre en medieansvarslov, som Journalistlaget og Redaktørforeningen også selv ønsker.
- Dommen illustrerer det vi har vært opptatt av når vi fremmet forslaget om en ny medieansvarslov som vil understreke redaktøransvaret, og som ville kunne rette opp den uheldige virkningen av endringene som kom som følge av endringen fra straffeloven til skadeerstatningsloven, sier Grande til Journalisten.
- Var det lovgivers intensjon med lovendringen i 2015 at det objektive redaktøransvaret for oppreisningserstatning for ærekrenkelser skulle bort?
- Jeg var ikke inne i den prosessen, men tviler sterkt på at det var en ønsket virkning. Jeg tror snarere det dreier seg om en inkurie som har fått en virkning som få trolig var klar over at den ville få.
Han mener dommen viser nødvendigheten av å få en medieansvarslov på plass.
- En rekke saker på mediefeltet viser at det er behov for både å styrke redaktøransvaret og sikre at journalister ikke blir gjenstand for en slik behandling som vi har sett i denne saken.
- Så mener du at hvis en dom kommer til at det foreligger rettsstridige ærekrenkende utsagn, og det idømmes oppreisningserstatning, så mener du at den ansvarlige redaktøren skal dømmes?
- Ja. Det er både for å styrke redaktørinstituttet, men og for å beskytte journalistene, sier Ap-politikeren, og minner samtidig om at TV 2 som foretak er idømt det største beløpet for oppreisningsansvar som ansvarlig utgiver.
Press mot journalister
Grande mener det er alvorlig at journalister står i fare for å bli dømt i alvorlige saker fordi det kan øke presset mot den enkelte journalist. Det er også for å styrke journalistenes arbeidsvilkår, at politikeren ønsker å styrke redaktørinstituttet.
- Også på andre områder ser vi at det er økt problem med press på kildevernet og trusler. Det er viktig for å beskytte kildevernet, men og journalister som jobber med å avdekke kriminalitet. Det håper vi en medieansvarslov skal bidra til.
- Og da virker Eide-dommen fra tingretten i motsatt retning?
- Det er åpenbart.
Norsk Journalistlag har tidligere uttalt til Journalisten at de vil ta tak i saken på vegne av de dømte journalistene etter ferien.
Lovavdelingen vil ikke kommentere
Journalisten har også vært i kontakt med Lovavdelingen ved Justisdepartementet i et forsøk på å få svar på hva som skjedde under forarbeidene til de to lovene som den aktuelle koblingen forsvant mellom.
Departementet viser til det ble foretatt endringer i skadeerstatningsloven i forbindelse med at straffansvaret for ærekrenkelser ble opphevet i straffeloven i 2015.
- Bakgrunnen for lovendringene fremgår av punkt 5.14 og av spesialmerknadene til endringene i lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning 3-6 og 3-6 a i Ot.prp. nr. 22 (2008-2009). Ettersom henvendelsen er nært knyttet til en sak som er til behandling i domstolene, kan vi ikke gi ytterligere kommentarer til de spørsmål som er stilt. Vi kan heller ikke si noe mer om bakgrunnen og begrunnelsen for de endringer som ble gjort, enn det som er redegjort for i forarbeidene, skriver departementet i en e-post til Journalisten.
På oppfølgingsspørsmål om hvorfor Lovavdelingen ikke kan svare på intensjonen med lovendringen, sier den at den ikke vil kommentere en pågående sak i rettsapparatet av hensyn til domstolenes uavhengighet.
Utredningen av ny medieansvarslov ligger til kulturminister Linda Hofstad Helleland. Foto: Angelica Hagen
Et spørsmål som dommen ikke tar stilling til er om redaktørene også skal ha objektivt ansvar for brukergenerert innhold som kommentar, samt innhold og kommentarer på et mediehus' profiler eller sider på sosiale medier som Facebook.
- Det er en av de mer kompliserte problemstillingene. Det er en av grenseoppgangene som må gjøres i arbeidet av departementet. Vi har fått ulike innspill om det, så må departementet søke den rette balansen.
Redaktørene har selv tatt til orde for at dette er et område hvor de ikke skal ha ansvar.
- Noen mener det skal være redaktøransvar for brukergenerert innhold. Andre frykter merarbeid og andre utilsiktede konsekvenser.
Kulturdepartementet utreder
Journalisten har spurt Kulturdepartementet om hvordan de følger opp ønsket fra et flertall på Stortinget, og når et lovforslag kan ventes å fremmes.
Departementet opplyser at arbeidet med å følge opp anmodningsvedtaket er igangsatt, men at det er et omfattende arbeid som de vil komme tilbake til Stortinget med når utredningen foreligger.
Arbeiderpartiets mediepolitiske talsmann Arild Grande. Foto: Martin Huseby Jensen
