Skolelederen
25.02.2020
Hvis en arbeidstaker har fått redusert arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom, slitasje e.l., skal arbeidsgiver, så langt det er mulig, iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få et passende arbeid.
Arbeidsgiver plikter å legge til rette for arbeidstakere som får redusert arbeidsevne på grunn av sykdom, ulykke, slitasje eller lignende, slik at arbeidstakeren skal kunne beholde eller få et passende arbeid. Plikten gjelder «så langt det er mulig». Dette følger av arbeidsmiljøloven (aml) § 4-6, hvor det står:
«Hvis en arbeidstaker har fått redusert arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom, slitasje e.l., skal arbeidsgiver, så langt det er mulig, iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få et passende arbeid. Arbeidstaker skal fortrinnsvis gis anledning til å fortsette i sitt vanlige arbeid, eventuelt etter særskilt tilrettelegging av arbeidet eller arbeidstiden, endringer i arbeidsutstyr, gjennomgått arbeidsrettede tiltak e.l.»
I denne artikkelen skal jeg se nærmere på hva dette innebærer i praksis og hvor langt arbeidsgivers plikt rekker. Det er verdt å merke seg at arbeidsgiver også har en generell plikt til å tilrettelegge arbeidet for den enkelte arbeidstaker, jf. aml. § 4-2. I denne artikkelen konsentrerer jeg meg imidlertid om de situasjonene der det er snakk om tilrettelegging for arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne, hvor siktemålet er å beholde passende arbeid.
REDUSERT ARBEIDSEvNE
Bestemmelsen om tilrettelegging gjelder arbeidstakere som har fått «redusert arbeidsevne». Begrepet har et videre nedslagsfelt enn «funksjonsevne», og omfatter personer som har fått problemer med å utføre arbeidet sitt som følge av sykdom, skade, slitasje, sosiale problemer, virkning av aldring etc. Det gjelder både ved varig og mer forbigående nedsatt arbeidsevne.
Gå til mediet«Hvis en arbeidstaker har fått redusert arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom, slitasje e.l., skal arbeidsgiver, så langt det er mulig, iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få et passende arbeid. Arbeidstaker skal fortrinnsvis gis anledning til å fortsette i sitt vanlige arbeid, eventuelt etter særskilt tilrettelegging av arbeidet eller arbeidstiden, endringer i arbeidsutstyr, gjennomgått arbeidsrettede tiltak e.l.»
I denne artikkelen skal jeg se nærmere på hva dette innebærer i praksis og hvor langt arbeidsgivers plikt rekker. Det er verdt å merke seg at arbeidsgiver også har en generell plikt til å tilrettelegge arbeidet for den enkelte arbeidstaker, jf. aml. § 4-2. I denne artikkelen konsentrerer jeg meg imidlertid om de situasjonene der det er snakk om tilrettelegging for arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne, hvor siktemålet er å beholde passende arbeid.
REDUSERT ARBEIDSEvNE
Bestemmelsen om tilrettelegging gjelder arbeidstakere som har fått «redusert arbeidsevne». Begrepet har et videre nedslagsfelt enn «funksjonsevne», og omfatter personer som har fått problemer med å utføre arbeidet sitt som følge av sykdom, skade, slitasje, sosiale problemer, virkning av aldring etc. Det gjelder både ved varig og mer forbigående nedsatt arbeidsevne.