Magasinet for fagorganiserte
18.06.2022
Ferie og fritid ble tidlig en kampsak for fagbevegelsen. Men først på 1970-tallet begynte man for alvor å bekymre seg for hvordan arbeidsmiljøet påvirket folks helse. «Vi blir fulle av støv og skitt. (...) Det blir å hoste opp støv hver eneste dag, slik drar du liksom med deg et stykke av arbeidsplassen hjem.»
Ordene tilhører en jernverksarbeider i Mo i Rana i 1970, gjengitt i Tore Linne Eriksens bok Rapport fra Rana. «Vi pleier ofte å si det slik: Det er rart med en jernverksarbeider når han blir gammel. Han dør ikke, han bare ruster opp», forteller jernverksarbeideren.
På 1970-tallet er arbeidsmiljø og helse i ferd med å bli en prioritert oppgave for fagbevegelsen. I andre deler av samfunnet begynner folk å få øynene opp for miljøvern og økologi. Rovdriften på mennesker og miljøet preger debattene på mange landsmøter. Og i 1977 var arbeidsmiljøloven en realitet.
FATTIG OG SYK
Samfunnsforskeren og presten Eilert Sundt konstaterte allerede på midten av 1800-tallet at det var store sosiale ulikheter i helse i Norge.
«Det er mere av sygdom og sygelighed inden fattigbefolkningen end blant de øvrige samfundsklasser», skrev han i boka Fattigforholdene i Christiania (1870).
Årsakene var åpenbare. Mange fattige sultet og boforholdene var elendige. Det var urenslighet, forurensning og støy. Alt lå til rette for infeksjonssykdommer og en tidlig død.
Da Den socialdemokratiske Forening vedtok sitt første program i 1885, var ett av hovedkravene «udryddelse af alle sociale og politiske Uligheder». De ønsket også å forby alt arbeid i fabrikker hvor «Helbred og Sædelighed gaar ta
Les opprinnelig artikkelPå 1970-tallet er arbeidsmiljø og helse i ferd med å bli en prioritert oppgave for fagbevegelsen. I andre deler av samfunnet begynner folk å få øynene opp for miljøvern og økologi. Rovdriften på mennesker og miljøet preger debattene på mange landsmøter. Og i 1977 var arbeidsmiljøloven en realitet.
FATTIG OG SYK
Samfunnsforskeren og presten Eilert Sundt konstaterte allerede på midten av 1800-tallet at det var store sosiale ulikheter i helse i Norge.
«Det er mere av sygdom og sygelighed inden fattigbefolkningen end blant de øvrige samfundsklasser», skrev han i boka Fattigforholdene i Christiania (1870).
Årsakene var åpenbare. Mange fattige sultet og boforholdene var elendige. Det var urenslighet, forurensning og støy. Alt lå til rette for infeksjonssykdommer og en tidlig død.
Da Den socialdemokratiske Forening vedtok sitt første program i 1885, var ett av hovedkravene «udryddelse af alle sociale og politiske Uligheder». De ønsket også å forby alt arbeid i fabrikker hvor «Helbred og Sædelighed gaar ta
