Karakteren Anine Welsh (spilt av Alexandra Gjerpen) er den utålmodige journalisten i Aftenposten som begynner å stille spørsmål ved hva og hvorfor, og er en av de mest sentrale personene i serien.
Men hun er ikke basert på en ekte person.
- Hennes erfaringer og handlinger er basert på flere journalister, men flest fra Aftenposten. Hun er en samlet utgave av den jobben som mange journalister i Aftenposten gjorde, sier Pål Sletaune.
- Hva som har gjort hennes og journalistens rolle så fremtredende i denne serien?
- Man trenger et blikk inn i en historie. Det Anine gjør er å gå gjennom de forskjellige fasene og skjønne hva som har skjedd, og hvorfor. Hun er fortellerens blikk.
Karakteren Anine er vitne til konsekvensene av bomben i Regjeringskvartalet. Foto: Artwork Sthlm Creators AB ved Marcel Bandicksson
Bygget redaksjon i Postgirobygget
Sletaune og Sara Johnsen er skaperne bak serien og har siden 2013 jobbet med å utvikle den. De tidligere Aftenposten-journalistene Kjetil Østli og Ola Henmo har også vært involvert i idé- og manusutvikling.
Handlingen starter på forsommeren 2011 og avsluttes med rettssaken mot gjerningsmannen Anders Behring Breivik. Men Breivik har ingen sentral rolle i fortellingen. I stedet fokuserer serien på hvordan terrorangrepene påvirket samfunnet rundt oss gjennom handlingene til de fem fiktive hovedpersonene.
Ingen av hovedpersonene er basert på enkeltpersoner, men er skapt utifra en rekke intervjuer med dem som var involvert i hendelsene før, under og etter terrorangrepene i 2011.
Selv om serien er en dramatisering av 22. juli, er det gjort flere grep for at den skal være så nær virkeligheten som mulig. Blant annet har de gjenskapt Aftenpostens redaksjonslokaler i Postgirobygget fra den gang. I 2014 flyttet nemlig redaksjonen tilbake til Akersgata.
- Vi var utrolig heldige da 11. etasje i Postgirobygget plutselig ble ledig. Så vi rykket inn og gjenoppbygget Aftenposten til 2011-nivå, sier Sletaune.
De har forsøkt å gjøre selve livet i redaksjonen så virkelighetsnært som mulig. I tillegg til intervjuer med faktiske journalister, baserer handlingen seg også på Skup-rapportene som avisen sendte inn i 2012.
- Det første Ola og Kjetil sa var at det er ingen journalister som løper rundt med et ark og sier «jeg har fått det!» Det er stort sett kjedelig i redaksjonen. De sitter der og ringer rundt og skriver litt ned. Det er ikke som amerikanske actionfilmer, sier Sletaune.
- Ikke at det skal være kjedelig, fordi det er jo interessant det de gjør. Vi har prøvd å gjøre det troverdig og håper det er blitt troverdig. Men vi må heve noen ting litt opp. Vi må komprimere. Så det blir noe å se på, fortsetter han.
Kjenner seg igjen i Anine Welsh
Kjetil Østli, som har bidratt til serien, og selv jobbet med 22. juli i Aftenposten, mener Sletaune og Johnson har gjort en god jobb med å skape et troverdig journalistmiljø.
- Mange serier og filmer har gjort journalister så merkelige, med rart språk og overtydelige ambisjoner. Her fremstår journalistikk slik den er, like hverdagslig og spennende, skriver Østli til Journalisten.
- Dessuten er det gøy at de har fått med detaljer om livet i gamle Aftenposten, som hvordan innsiden av heisen så ut, hvordan skriveprogrammet var, slike små ting kanskje kun vi legger merke til, fortsetter han.
Aftenposten-journalistene Harald (spilt av Marius Lien) og Anine dekker terroren som journalister i Aftenposten. Foto: NRK Foto: NRK
Serien har også satt bylinen til Anine Welsh på flere originale artikler som flere forskjellige Aftenposten-journalister skrev om 22. juli.
Østli kjenner seg selv igjen i karakteren.
- Det jeg liker best med Anine-karakteren, er hvor monoman hun blir. Jeg kjenner meg igjen i det. Hun blir nesten litt gal underveis, tenker 22.7 hele tiden, vil kun jobbe med det, klarer ikke slippe løse tråder. Det vet jeg flere kolleger, ikke bare i Aftenposten, kjenner seg igjen i, skriver han.
- Og så er det sterkt å gjense motstanden mot kritisk journalistikk i den tidlige fasen etter terroren. Jeg husker at flere, også lesere, syntes vi var hensynsløse da vi begynte med systemkritikken. Det får serien frem på en nyansert måte.
Pressen oppgave: Samle eller bryte opp?
Serieskaperne har i tillegg unngått å endre tidspunkt på hendelser for å tilpasse dem til selve dramatiseringen, og det er lagt mye flid i at hendelser - både på TV-skjermene i bakgrunnen og i selve handlingen - skjer når det faktisk skjedde.
- Vi har prøvd å være etterrettelige. Det er noen fiksjonselementer i denne serien, men som også er inspirert av virkelige hendelser. Men alt som foregår rundt 22. juli er sant og eksakt, sier Sletaune.
- Har det vært skummelt å lage serien om 22. juli?
- Ja. Vi begynte lenge før alle de andre å jobbe med det. Jeg husker vi hadde nyhetsoppslag i 2013 eller 2014, og da mente folk at denne hendelsen måtte ligge. Men når folk skjønte hvordan vi skulle jobbe, så tror jeg de ble veldig fascinert og interessert. Hvordan reagerer et samfunn på en slik hendelse? Hvordan reagerer institusjonene rundt?
For avisredaksjonene ble det både en oppgave om å dekke samholdet i ettertid, og stille kritiske spørsmål om politiet og samfunnet vårt - samtidig som ofrene ble begravet.
- Hva skal journalistikken gjøre i en slik tid? Skal den samle eller bryte opp? Det var mye fantastisk som skjedde i etterkant, og man møtte den enorme destruksjonen med samhold. Det var en diskusjon i pressen om hvordan man skulle takle dette. Hvilke negative spørsmål skulle man stille, og når skulle man stille dem, sier Sletaune.
Serien er delt opp i seks episoder og vil vises på NRK i januar og februar. Allerede har serien fått terningkast fem fra både Dagbladet og Aftenposten, samt positive anmeldelser i Dagens Næringsliv og Morgenbladet (som ikke har terningkast).
- Anmeldelsene har vært overveldende. Jeg er lettet og stolt over å ha fått være med på et slikt prosjekt, skriver Østli.
- Det er veldig sterkt, sier Sletaune om anmeldelsene.
- Men testen kommer når publikum ser det. Så ser vi om det griper dem.
For ordens skyld: Eskil Wie Furunes er ansatt som fotojournalist i NRK Nyheter fra og med 15. januar.
Image-text:
Karakteren Anine Welsh (spilt av Alexandra Gjerpen) er ikke basert på en ekte person, men er en representasjon av flere journalister som jobbet med 22. juli.
Foto: NRK
