Vi inviterte til en åpen samtale med byens fagfolk og politikere. Seansen foregikk rundt bordtennisbordet til 3RW Arkitekter, og på tapetet stod en rekke problemstillinger rundt arkitekturen og byutviklingen i Bergen. Mest debatt ble det rundt temaene bergensk identitet og langsiktig planlegging. Her følger et utdrag.
Noe annet
Martin Braathen: Bergen har hatt en hang til å definere seg som noe annet. Den gamle bergensskolen var et regionalistisk alternativ til den internasjonale modernismen. Man har foreslått å melde Bergen ut av Norge, BAF ut av NAL. Etter hvert fikk dere en egen arkitektskole, som også definerte seg som alternativ. Dere har hatt en veldig sterk vilje til å være annerledes. Hva kommer dette av?
Gudrun Molden, arkitekt, hlm arkitektur: Vi er et lite fagmiljø, på godt og vondt. I perioder har vi kanskje tenkt at det har vært et problem i forhold til det store miljøet i Oslo. Men akkurat nå har vi en sånn boost. Det har vært gode møter på Litteraturhuset, og folk har vært kjempeflinke til å legge frem gode løsninger. Det potensialet må vi utnytte. Vi har en kjempejobb å gjøre med å sette arkitekturen og utviklingen av fysiske rammer på agendaen. Og det gjelder alt fra innkjøpsordninger til hvor vi vil som fagfelt. Bergensmiljøet har så mange viktige saker på tapetet at vi ikke har tid til å vente på at sentrale organer i NAL skal være med, dersom dere ikke hører på oss.
Martin Braathen: Så dette er en del av den bergenske selvforståelsen?
Petter Bergerud, arkitekt, KHiB og Fortunen arkitekter: Det er jo helt klart at vi her i Bergen har et kjempepotensial: Vi er midt i en enorm inspirasjonsverden, med havet og klippene og steinene. Snø og is og tre står i fokus. Det gjelder for BAS, og det gjelder hos oss på KHiB. Det satses veldig på tre som materiale og det har verken Paris, London eller Barcelona. Internasjonalt er vi eksotiske, og vi er midt i det på en annen måte enn Oslo eller Trondheim. I Tromsø finner vi kanskje noe av det samme. Det er dette som da har skapt Bergen Arkitektskole og etter hvert disse andre institusjonene innenfor forskning og undervisning.
Nils Mannsåker, arkitekt Fortunen arkitekter: Ja, Bergen har en unik posisjon. Både historisk og landskapsmessig, når det gjelder fjord og hav. Begrepet bergensskolen er egentlig flere begrep. Det kan referere til byens historiske kontekst, og gå tilbake 100 år, da et arkitektmiljø klarte å knekke koden mellom historie, sted og nåtid. Jeg vil påstå at det ikke finnes noen gode eksempler på en tilsvarende forståelse i dag. Begrepet signalbygg har vært brukt altfor ofte, særlig politisk. Det er et håpløst begrep som ber om individuell selvhevdelse og mangel på kommunikasjon med omgivelsene. Det har vært en medvirkende årsak til at konteksten har uteblitt i veldig mange situasjoner. Her har også forvaltningen i kommunen sin del av ansvaret.
Thurid Pulg, landskapsarkitekt, Statens vegvesen: Man kan vite hvem man er, hva slags ege
