Helsedirektoratet anbefaler at mor ammer hele det første året og gjerne lenger, hvis hun og barnet trives med det. Verdens helseorganisasjon anbefaler at barn ammes i to år. Gevinsten er en lang rekke helsefordeler for både mor og barn.
Likevel kom innskrenkingen i retten til betalt ammefri i hovedtariffavtalen mellom KS og ulike arbeidstakerorganisasjoner, inkludert Norsk Sykepleierforbund (NSF), så sent som i fjor, i 2022. Da hadde sykepleiere hatt rett til to timer betalt ammefri uten øvre aldersgrense på barnet helt siden 1984.
- Ammingen trappes ned på grunn av jobbstart
- Endringen er et stort skritt tilbake for likestilling i arbeidslivet, og jeg klaget skriftlig til NSF i fjor høst på at forbundet ikke er tydeligere når det kommer en slik endring i hovedtariffavtalen.
Det sier helsesykepleier Iselin Brunstad, som jobber både på Ørskog og Skodje helsestasjon i Ålesund kommune.
For konsekvensen av innskrenkningen for helsesykepleiere og annet helsepersonell er at de kan bli bedt av ammende mødre om å dokumentere at det foreligger «særskilt behov» hos barnet for amming utover første leveår.
I svaret Brunstad fikk fra fylkeslederen i NSF, ble det nevnt at det er opp til det enkelte helsepersonell som skal skrive dokumentasjon, å avgjøre hva som er særskilt behov.
- Da blir det forskjeller i hvem som får, og hvem som ikke får, slår Brunstad fast og legger til:
- Hvem er vi som skal velge ut hvilken mamma og barn som må trappe ned ammingen på grunn av jobbstart? For det er nettopp det som vil skje når det går så mange timer mellom amming.
- Oppleves urettferdig
Sykepleiere som jobber i Spekter-området, altså sykehus, og staten - blant annet høyskole- og universitetsansatte - har fortsatt rett til to timer ammefri når barnet er over ett år. I Spekter er det ingen begrensning oppover på barnets alder, mens i staten er det to år.
- Dette oppleves urettferdig av helsesykepleierne der ute, sier Ann Karin Swang.
Hun er leder Landsgruppe av Helsesykepleiere (LaH) i NSF og har fått flere innspill fra LaHs ressursgruppe for helsestasjon om hvordan dokumentasjonen av «særskilt behov» fungerer ute i kommunene.
Det viser seg at det er store forskjeller. Alt fra at det utstedes dokumentasjon til alle som ber om det, til at noen mener «særskilt behov» er mat for spesialisthelsetjenesten eller fastlegen.
Men det er enighet om at den enkelte vurderingen skal stå i barnets journal og ikke på selve ammebekreftelsen.
- Mye skjønnsmessige vurderinger
- At «særskilt behov» hos barnet ikke er nærmere definert, er problematisk og innbyr til mye skjønnsmessige vurderinger, sier Ann Karin Swang. Hun viser til noen av ekse
