- Det er veldig kult å se at folk er enige med oss - at vi hadde rett i at folk ønsker seg dette, sier redaktør og gründer Ida Eliassen-Coker til Journalisten.
Hun håper de bare vil fortsette å vokse, og ser ikke bort ifra at de vil nå 10.000 abonnenter, selv om det er upraktisk å gå tomt for blader igjen.
Ekte engasjement
Ideen til bladet fikk hun for to år siden, og har siden det fått med seg Inger-Lise Kvås, Sigrid Bonde Tusvik, Marte Garmann, Randi Larsen og Kristin Sauge på laget.
De har som mål å være noe annerledes, noe nytt, noe de mener kvinner trenger. Bladet vil se kvinnen som hun er, i stedet for å fortelle hva hun bør være, slik de mener mange andre «kvinneblader» ofte gjør.
- Jeg tror abonnentene setter pris på at engasjementet vårt er ekte. Vi har nok en litt annen motivasjon enn mange av de andre mediehusene, som selger for å tjene mest mulig penger til aksjonærene, sier Eliassen-Coker.
- Vi er jo ingen ideell organisasjon, men vi gjør dette fordi vi har lyst til å lage et godt magasin.
I tillegg til at abonnentene strømmer inn, har det kommet mange positive tilbakemeldinger i sosiale medier og i rett i Altsås innboks.
«...et magasin fullt av kvinnelig selvtillitt og trygghet. Like ekte, sammensatt og mangfoldig som du er», skriver Jenny Skavlan på Instagram.
Andre kommentarer er blant annet: «Kan ikke huske sist gang et så vakkert magasin lå og ventet på meg postkassa», «Rett og slett det jeg ikke visste at jeg ventet på» og «Dette var skikkelig ålreit på alle tenkelige måter. Anbefales!»
«For lettvint»
Ikke alle er positive. Morgenbladet-kommentator Gaute Brochmann kritiserer bladet i en kommentar med tittelen: «Første utgave av magasinet Altså er nitrist». Det har ført til en opphetet diskusjon i kommentarfeltet under artikkelen på Facebook.
Brochmann mener bladet er for lettvint, fordi «hele prosjektets uttalte mål og kongstanke er å være et alternativ». Han poengterer at han er imponert over intensjonen, men at «neste utgave av Altså (må) kaste av seg flink pike-faktene som jo nettopp er et av stigmaene de vil til livs».
I kommentarfeltet reagerer folk på at en mann skal komme og mene noe om et kvinneblad, og avviser at bladet har flink pike-fakter.
Eliassen-Coker delte selv et bilde av boka «Om muser og menn» i kommentarfeltet - om historien om kvinner i offentligheten. Hun stiller seg undrende til kommentaren.
- Den var ikke så stygg som overskriften skulle tilsi, men den var rotete og ganske uforståelig. Jeg skjønner ikke hvorfor Morgenbladet trykker en kommentar av en som ikke viser at han har satt seg inn i hva det handler om, sier hun.
Ikke et nisjeblad
Flere har gitt tilbakemelding på at Brochmanns kommentar fikk dem til å begynne å abonnere.
- For meg viser den hvorfor vi trenger dette magasinet, sier Eliassen-Coker.
Dagbladet-kommentator Martine Aurdal var heller ikke utelukkende positiv. Hun skrev i sin kommentar «Jeg skulle gjerne elsket dette magasinet» at hun sitter igjen med følelsen av «et litt uklart konsept der den eneste røde tråden er at dette er laget av kvinner og for kvinner. Altså har gode artikler og er et sympatisk prosjekt. Men det mangler sprengkraft».
Altså-redaktøren sier til Journalisten at hun ikke forstår kritikken, og viser blant annet til at ingen andre har hovedsaken de har i første utgave.
- Det kan virke som at hun vil vi skal være mer provoserende, men vi skal ikke være som feministmagasinet Fett. Det finnes jo fra før. Vårt prosjekt er ikke å være et nisjeblad - vårt mål er å nå mange.
Image-text:
- Jeg tror abonnentene setter pris på at engasjementet vårt er ekte, sier Ida Eliassen Coker, redaktør i Altså. Arkivfoto: Marte Vike Arnesen
