Norsk Landbruk
19.09.2024
Sveits har mange likhetstrekk med Norge når det kommer til landbruk, men også noen forskjeller. Landbruksjournalist Adrian Krebs gir oss et lite innblikk.
En gang i året samles landbruksjournalister fra hele verden til en kongress gjennom organisasjonen IFAJ, International Federation of Agricultural Journalists. I år var kongressen lagt til Interlaken, en av indrefiletene i Sveits. Midt mellom to innsjøer, og med Alpene som bakteppe, fikk deltakerne en smak av Sveits på så mange måter.
Det ble selvfølgelig servert ost i alle tenkelige varianter, det ble en rekke gårdsbesøk og flere innledere fra ledende stillinger i både politikk og næring, fortalte om fordeler og utfordringer med det sveitsiske landbruket.
Som en del av arrangementskomiteen bandt landbruksjournalist Adrian Krebs sammen deler av programmet, både som guide på gårdsbesøk, oversetter og vert for noen av arrangementene.
HALVE INNTEKTEN FRA SUBSIDIER
Han syntes det var spennende å presentere landet sitt for IFAJ-medlemmene, men å skulle gi en komplett oversikt over hvordan det sveitsiske landbruket fungerer og er organisert, er minst like krevende som å forklare det norske systemet. Det må derfor bli med smakebitene.
Landbrukspolitikken som føres i landet, er ikke helt ulik som i Norge. Sveits står utenfor EU, verner om eget landbruk og har lagt opp en økonomisk modell der bøndene henter halvparten av inntektene sine fra subsidier og resten fra markedet.
- For 30 år siden skjedde det en stor endring i landbrukspolitikken. Fram til det ble bondens inntekt i stor grad sikret gjennom at staten bestemte og betalte prisen på landbruksvarene. Målet var at inntekten til bøndene, skulle ligge på samme nivå som for en fagarbeider i distriktene, forteller Adrian.
- Etter hvert førte dette systemet til overproduksjon, og staten gikk over til å støtte bøndene gjennom et system med subsidier, sier han.
BRUKER 35 MILLIARDER I ÅRET
Samtidig innførte staten en økologisk ytelsesverifisering, ÖLN, med krav om blant annet balansert gjødsling, vekstskifte og bruk av plantevernmidler. Bøndene måtte oppfylle disse kravene for å kunne motta subsidier. Dette er en ordning som fortsatt bruk
Gå til medietDet ble selvfølgelig servert ost i alle tenkelige varianter, det ble en rekke gårdsbesøk og flere innledere fra ledende stillinger i både politikk og næring, fortalte om fordeler og utfordringer med det sveitsiske landbruket.
Som en del av arrangementskomiteen bandt landbruksjournalist Adrian Krebs sammen deler av programmet, både som guide på gårdsbesøk, oversetter og vert for noen av arrangementene.
HALVE INNTEKTEN FRA SUBSIDIER
Han syntes det var spennende å presentere landet sitt for IFAJ-medlemmene, men å skulle gi en komplett oversikt over hvordan det sveitsiske landbruket fungerer og er organisert, er minst like krevende som å forklare det norske systemet. Det må derfor bli med smakebitene.
Landbrukspolitikken som føres i landet, er ikke helt ulik som i Norge. Sveits står utenfor EU, verner om eget landbruk og har lagt opp en økonomisk modell der bøndene henter halvparten av inntektene sine fra subsidier og resten fra markedet.
- For 30 år siden skjedde det en stor endring i landbrukspolitikken. Fram til det ble bondens inntekt i stor grad sikret gjennom at staten bestemte og betalte prisen på landbruksvarene. Målet var at inntekten til bøndene, skulle ligge på samme nivå som for en fagarbeider i distriktene, forteller Adrian.
- Etter hvert førte dette systemet til overproduksjon, og staten gikk over til å støtte bøndene gjennom et system med subsidier, sier han.
BRUKER 35 MILLIARDER I ÅRET
Samtidig innførte staten en økologisk ytelsesverifisering, ÖLN, med krav om blant annet balansert gjødsling, vekstskifte og bruk av plantevernmidler. Bøndene måtte oppfylle disse kravene for å kunne motta subsidier. Dette er en ordning som fortsatt bruk
