Fagpressenytt

I løpet av tre vakre maidager i Oslo, fikk 18 kursdeltakere en grundig innføring i temaet Gravplassen som kulturminne - bevaring og utvikling. Kurset ble arrangert i regi av Norges miljøog biovitenskapelige universitet (NMBU) med dosent Kirsten G. Lunde som faglig ansvarlig.



- Dette er et tilbud jeg har ventet på i 40 år, sa kursdeltaker og landskapsarkitekt Torhild Hovdenak, som til daglig arbeider med nyanlegg av gravplasser i Trondheim kirkelige fellesråd.



Tenke helhet

Hva er hovedbudskapet for å bevare gravplassen som kulturminne?

- En må tenke helhetlig og ta hensyn til at gravplassen gjennom aktiv bruk er i endring hele tiden. En må ha en bevissthet til endringene, en plan for hvor og hvorfor endringer er ok, og hvor det ikke er greit.



Med det mener jeg at en bevarings- og vedlikeholdsplan må ha med alle elementene på gravplassen, ikke bare gravminnene. Vi må vurdere hovedstrukturene, innhegningen, komposisjonen for veier, stier, trær og annen vegetasjon i tillegg til gravminner.



Ta for eksempel de første urnefeltene som gjerne ble anlagt med en hagelignende komposisjon av små graver i et system av hekker og hellebelagte stier. Blir disse regulert til rekkesystem mister vi et kulturminne for en bestemt epoke.

Vurderingskriterier

Hvilke forhold skal en vektlegge for å vurdere om en gravplass er bevaringsverdig?



- Ett spor er å benytte de kriteriene som riksantikvaren bruker i forbindelse med fredning. En vurderer da: aldersverdi - jo eldre jo viktigere å bevare, historisk verdi - kilde for historieforskning, kunstnerisk verdi, sjeldenhet, estetisk verdi, representativ - jfr. geografisk område, tidsepoke m.m. , miljøverdi - jfr. omkringliggende kulturlandskap, kirke, prestegård og pedagogisk verdi. I tillegg har gravplassene opplevelsesverdier som identitetsverdi, kontinuitetsverdi og tradisjonsverdi.



Bevarings- og vedlikeholdsplan

Hvordan kommer en i gang?

- Til en bevaringsplan følger alltid en vedlikeholdsplan som gir mål for videre bruk.

En må identifisere anleggets historie, de ulike elementene på gravplassen og utarbeide en plan for skjøtsel og vedlikehold slik man gjør for bygninger. Dette er et komplekst fagområde. Derfor bør en sette sammen et team av ulike fagfolk. Det kan være en landskapsarkitekt, en lokalhistoriker, eldre håndverkere, biolog, arborist, en representant fra museet i tillegg til representanter fra den lokale forvaltningen.



Som gravplassforvalter må en ha evne og vilje til å samle kunnskap fra flere hold og hele tiden være seg bevisst på hvilke kulturminner som finnes på de gravplassene en forvalter, avslutter Kirsten G. Lunde.