Norsk Skogbruk
26.04.2020
En ny boniteringsmetode er under utvikling, - aldersfri bonitering. Den skal reflektere dagens vekstvilkår i skogen inkludert effekter av klimaendring. En studie har vist at H40boniteten i et granskogområde i Vestfold nå er 4,6 m høyere enn bonitetsverdiene fra tidligere skogbruksplan, og at dette tilsvarte 62% høyere produksjonsevne. Metoden skal nå testes videre ut i en rekke datasett.
Utviklingen av denne metoden har skjedd i et tett samarbeid mellom Fylkesmannens landbruksavdeling i Vestfold (FMLA), Fritzøe Skoger og NIBIO.
Bonitering med konvensjonell metode har flere svakheter i dag, og dette har vært påpekt av FMLA. Den er basert på at bonitet er en uforanderlig egenskap på et gitt sted. Når den estimeres med overhøyde og alder i brysthøyde, så gir det gjennomsnittlig bonitet for hele bestandets liv. Det ventes at klimaendringer fører til endringer i bonitet, og særlig at varmere somre og mer nedbør vil øke boniteten. Økt CO2-konsentrasjon og nitrogentilførsel med nedbøren vil også gi gjødslingseffekter. I tillegg kommer foredling av plantematerialet.
Dagens boniteringsmetode er arbeidskrevende og kostbar, og krever mye feltarbeid. Og korreksjon av alder i brysthøyde er nødvendig for å unngå feilbonitering pga tidligere undertrykking.
Et indirekte problem med å bruke gamle bonitetsverdier er at man kan få feil hogstmodenhetstidspunkt, fordi i dagens skogbruksplanlegging vil ofte alder beregnes ut fra bonitet og
Gå til medietBonitering med konvensjonell metode har flere svakheter i dag, og dette har vært påpekt av FMLA. Den er basert på at bonitet er en uforanderlig egenskap på et gitt sted. Når den estimeres med overhøyde og alder i brysthøyde, så gir det gjennomsnittlig bonitet for hele bestandets liv. Det ventes at klimaendringer fører til endringer i bonitet, og særlig at varmere somre og mer nedbør vil øke boniteten. Økt CO2-konsentrasjon og nitrogentilførsel med nedbøren vil også gi gjødslingseffekter. I tillegg kommer foredling av plantematerialet.
Dagens boniteringsmetode er arbeidskrevende og kostbar, og krever mye feltarbeid. Og korreksjon av alder i brysthøyde er nødvendig for å unngå feilbonitering pga tidligere undertrykking.
Et indirekte problem med å bruke gamle bonitetsverdier er at man kan få feil hogstmodenhetstidspunkt, fordi i dagens skogbruksplanlegging vil ofte alder beregnes ut fra bonitet og
