Forskerforum
28.11.2016
Godt bidrag til norsk skolehistorie kommer litt i skyggen av bokens samtidskritikk av akademia.
Merethe Roos, førsteamanuensis ved Høgskolen i Sørøst-Norge, har teologi- og kirkehistorisk bakgrunn.
Forskningsobjektet til boken er norsk skoles utvikling og samfunnsrolle på 1800-tallet, og historien leses gjennom lovtekster, avisinnlegg, periodiske skrifter og bøker fra sentrale kirkehistoriske, samfunnsmessige og politiske aktører i en periode da den norske skoles samfunnsoppdrag ble en kamparena for ulike kirkelige, sekulære og politiske krefter om hva som skulle utgjøre den allmenne dannelse. Den mest sentrale kampen stod om hva som skulle leses, og også hvordan det skulle leses i den norske skolen, med ideene om det personlige ansvar i Immanuel Kants tekst «Hva er opp
Gå til medietForskningsobjektet til boken er norsk skoles utvikling og samfunnsrolle på 1800-tallet, og historien leses gjennom lovtekster, avisinnlegg, periodiske skrifter og bøker fra sentrale kirkehistoriske, samfunnsmessige og politiske aktører i en periode da den norske skoles samfunnsoppdrag ble en kamparena for ulike kirkelige, sekulære og politiske krefter om hva som skulle utgjøre den allmenne dannelse. Den mest sentrale kampen stod om hva som skulle leses, og også hvordan det skulle leses i den norske skolen, med ideene om det personlige ansvar i Immanuel Kants tekst «Hva er opp
