Fagpressenytt

Som akademikere har vi et spesielt ansvar for å ta del i samfunnsdebatten- og utviklingen. Ansvaret vårt er fordelt på tre spydspisser: vi skal tilby (1) utdanning og (2) forskning på et (helst internasjonalt) høyt nivå, samt (3) formidle kunnskapen vår. Jeg siterer Anine Kierulf på hennes refleksjoner rundt denne tredelingen: Deres reelle rangering - både hva gjelder akademiske karrieremuligheter, prestisje og praksis - er imidlertid annerledes: Først forskning, så undervisning - og så, kanskje, formidling. Edvard Moser hevder i et intervju med NRK for noen uker siden at i ei tid med 'alternative fakta' er det viktigere enn noen gang å formidle forskning godt.

Forenkling, relevans og nye bedrifter

Sigrid Bratlie i Bioteknologirådet reflekterte rundt balansen mellom forenkling og vitenskapelig (detalj)nivå til NRKs Kuriøs og sa blant annet at til syvende og sist er det jo allmennheten som forhåpentligvis vil dra nytte av forskningen, og er derfor en viktig målgruppe. Dette er viktig både for grunnforskning og anvendt forskning; allmennheten trenger tilgang også på det første, det andre er nok åpenbart. Særlig i en tid der innovasjoner, nye produkter og nye løsninger på problem i økende grad kommer fra uventede plasser. Det er også en mulighet for at AS Norge, som investerer mye i grunnforskning, kan nytte formidling av forskningsresultater som et verktøy. Eksempelvis gjennom at ny kunnskap øker mulighetene og sannsynligheten for at nye bedrifter etableres. NTNU Technology Transfer AS (TTO) jobber med å skape verdier av forskningsresultater