Det reagerte det offentlige organet HelseKlage, som er nasjonalt klageorgan for helsetjenesten, på og klaget Aftenposten inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU).
Saken skapte i PFU tirsdag stor diskusjon. Utvalget snudde sekretariatets innstilling om frifinnelse til et brudd med god presseskikk under kritikk, som er en mildere form for brudd.
Redaktørenes representanter i utvalget, Alexandra Beverfjord og Tone Angell Jensen, tok dissens og landet på at Aftenposten måtte frikjennes.
Journalistenes representant Øyvind Brigg og allmennhetens representant Eva Sannum var de sterkeste kritikerne av innstikket. De ønsket opprinnelig å felle Aftenposten med blankt brudd, men aksepterte senere den mildere formen fellelse med kritikk for å få med journalistrepresentant og PFU-leder Alf Bjarne Johnsen og allmennhetens representant Erik Schjenken.
- I forhold til det som står i Vær Varsom-plakaten om at du overhodet ikke skal prøve å lure leseren til å tro at det er et redaksjonelt pridukt, så er det åpenbart at det er det de gjør. Dette ligner veldig på Aftenposten. Til og med jeg med mitt trente øyne ville på frokostbordet oppfattet dette som Aftenposten, tror jeg. Og det faktum at det er eksterne annonser innenfor et annonseofrmat er et luretriks man bruker mer og mer, sa Sannum.
Øyvind Brigg, som til daglig jobber som nyhetsanker i TV 2, sluttet seg umiddelbart til Sannum. Han viste til at det i etermediene er svært strenge regler for at seerne skal klare å skille redaksjonelt innhold og reklame.
- Jeg ser en utglidning som jeg tolker som ren kamuflasje for reklame. Dette er et reklamebilag i mine øyne kamuflert som redaksjonelt. Hvis man ser nøye etter kan man se at det står annonse i liten skrift. Jeg må lese godt med mine øyne for å finne noe om at dette ikke er redaksjonelt.
Brigg aksepterte heller ikke Aftenpostens argumentasjon om at layouten på bilaget er i tråd med avisens egne retningslinjer for reklame og hva som er innarbeidet i bransjen over tid.
- Betyr det at hvis det er en dårlig ordning som er innordnet er den legitim og grei? spurte han retorisk.
Det poenget sluttet Sannum seg også til.
- Vi skal hele tiden nærme oss det som er som den vanlige avisen, men hvorfor skal vi det? Hvorfor skal vi akseptere det mer og mer? Her opplever jeg at man prøver å låne avisas troverdighet. Det er ikke noe tvil om det. Hvorfor sitter vi her og skal gå med på det rent prinsipielt. Det her er et brudd. Det er ikke for å være kjip, men for å beskytte journalistikken. Det er derfor vi sitter her.
På motsatt side viste Alexandra Beverfjord, som til daglig jobber som nyhetsdirektør i NRK, til at både reklameinnstikket og annonsen dagen i forveien faktisk var merket. Hun mener også det er vanlig at reklame og redaksjonelt innhold låner fonter av hverandre, så lenge det merkes.
- Dette innstikker er ikke bygd inn i det øvrige redaksjonelle miljøet. Vi har aksept for at det kan brukes samme virkemidler. Det avgjørende er om redaksjonen har vær tydelig i merkingen. Det er et selvstendig produkt som er merket på hver eneste side. Jeg kan ikke være med på brudd, sa Beverfjord.
Tone Angell Jensen la også vekt på at innstikket var merket:
- Det er merket. Da er det ikke fellelse, konkluderte Jensen, som er på vei over i ny jobb som kommentator i Nordlys etter å ha vært mangeårig redaktør av Fremover.
Saken oppdateres.
