Fagpressenytt

... I dag er det imidlertid mulig å gi et forskningsbasert bilde av Drolsum og samtidens fagbibliotek. Det viktigste bidraget kommer fra forskningsbibliotekar Johan Henden. Like før jul forsvarte han sin doktoravhandling om Drolsums tid i Universitetsbiblioteket og hans innsats for å skape et nasjonalbibliotek. Historisk kunnskap kan bidra til å forstå endringsprosesser i dagens bibliotek. Derfor er det trist at norsk bibliotekhistorie har sagt så lite om fagbibliotekene. Er disse bibliotekene så selvsagte at de glemmes når historien skal skrives? Ironisk nok hjalp det at det kom et åtte binds, stort verk til 200-årsjubileet for Universitetet i Oslo i 2011. I disse bøkene spiller biblioteket en perifer rolle. Men mangelen på en gjennomgående analyse av bibliotekets funksjon bidro til at det kom andre bøker! Universitetsbiblioteket laget selv i 2011 artikkelsamlingen
Kunnskap - samlinger - mennesker, og Bibliotekets medisinske avdeling bidro med boken På vandring. Til dette jubileet supplerte Nasjonalbiblioteket med ny forskning om flere av våre eldste bibliotek i Opplysning, vitenskap og nasjon. Samme år publiserte NB den omfattende samlingen Axel Charlot Drolsum - Brev 1875-1926.

Kamp om det nasjonale?
De to sistnevnte bøkene kom i Nasjonalbibliotekets vitenskapelige skriftserie. Første bok var Marianne Takles Det nasjonale i Nasjonalbiblioteket fra 2009. Her er det fokus på de siste tiåren