Norsk Skogbruk
27.01.2023
Årlig binder tilveksten i skogen halvparten av de totale norske utslipp av klimagasser. Det betyr at når myndighetene har som mål at Norge skal ha redusert sin klimapåvirkning betydelig i årene frem mot 2050, så er skogbruket viktig.
Dette arbeidet er ikke helt enkelt å forholde seg til. Mange forhold spiller inn. Når dette regnskapet skal gjøres opp i henhold til internasjonale avtaler, så er det ikke noen automatikk i at ett tonn CO2 bundet i skog nødvendigvis regnes med. Selv om alle er enige i at dette tonnet faktisk bindes i denne skogen.
For en enkel skogeier blir dette komplisert - og vi synes det er rart at hva som faktisk bindes i skogen og i skogproduktene gjennom byggematerialer og substitusjon av fossile produkter ikke hensyntas fullt ut.
Vi skogeiere vet hva som vokser i vår egen skog, og hva som tas ut gjennom avvirkning. Differansen utgjør verdier på minst to vis: Økt tømmervolum som vil bidra til fremtidig verdiskaping til fordel for skogeier, entreprenør, planteskoler, skogkulturmedarbeidere, skogindustri og forbrukere. Og økt binding av CO2, som åpenbart er viktig i en tid hvor alle tiltak som reduserer utslippet av CO2 i landet vårt prioriteres.
HVA KAN EN EIENDOM EGENTLIG BIDRA MED?
Med noen få unntak er alle norske skogeiendommer små. Min er blant de større små, men fortsatt liten. Mine 8000 daa inneholder 5500 da produktiv skog. Dette utgjør i overkant av 1 % av all produktiv skog i Kongsberg kommune. I tillegg til tømmerproduksjon bidrar dette lille frimerket av en eiendom også med miljøverdier. 450 dekar er naturreservat (Skrim og Sauherad naturreservat) gjennom frivillig vern og 111,5 dekar setter jeg av vederlagsfritt av hensyn til biologisk mangfold. Dessuten bindes det rundt 4000 tonn CO2 i året, i henhold til Skogkurs sin klimakalkulator.
STORE INVESTERINGER - MYE ER AVVIRKET
På denne eiendommen har vi gode tall for all aktivitet siden forrige generasjon tok over i 1957.
Figur 1 viser stående volum i hkl 3-5, slik det kommer frem i takstene som er gjennomført hos oss. Figuren viser også hvor mye tømmer som er avvirket og solgt i samme periode.
På 65 år har volumet endret seg fra om lag 50 000 m3 til 44 000 m3, samtidig som det er avvirket og solgt 70 000 m3. I realiteten er det nok avvirket noe mer som er brukt til ved.
Denne utviklingen har ikke kommet av seg s
Gå til medietFor en enkel skogeier blir dette komplisert - og vi synes det er rart at hva som faktisk bindes i skogen og i skogproduktene gjennom byggematerialer og substitusjon av fossile produkter ikke hensyntas fullt ut.
Vi skogeiere vet hva som vokser i vår egen skog, og hva som tas ut gjennom avvirkning. Differansen utgjør verdier på minst to vis: Økt tømmervolum som vil bidra til fremtidig verdiskaping til fordel for skogeier, entreprenør, planteskoler, skogkulturmedarbeidere, skogindustri og forbrukere. Og økt binding av CO2, som åpenbart er viktig i en tid hvor alle tiltak som reduserer utslippet av CO2 i landet vårt prioriteres.
HVA KAN EN EIENDOM EGENTLIG BIDRA MED?
Med noen få unntak er alle norske skogeiendommer små. Min er blant de større små, men fortsatt liten. Mine 8000 daa inneholder 5500 da produktiv skog. Dette utgjør i overkant av 1 % av all produktiv skog i Kongsberg kommune. I tillegg til tømmerproduksjon bidrar dette lille frimerket av en eiendom også med miljøverdier. 450 dekar er naturreservat (Skrim og Sauherad naturreservat) gjennom frivillig vern og 111,5 dekar setter jeg av vederlagsfritt av hensyn til biologisk mangfold. Dessuten bindes det rundt 4000 tonn CO2 i året, i henhold til Skogkurs sin klimakalkulator.
STORE INVESTERINGER - MYE ER AVVIRKET
På denne eiendommen har vi gode tall for all aktivitet siden forrige generasjon tok over i 1957.
Figur 1 viser stående volum i hkl 3-5, slik det kommer frem i takstene som er gjennomført hos oss. Figuren viser også hvor mye tømmer som er avvirket og solgt i samme periode.
På 65 år har volumet endret seg fra om lag 50 000 m3 til 44 000 m3, samtidig som det er avvirket og solgt 70 000 m3. I realiteten er det nok avvirket noe mer som er brukt til ved.
Denne utviklingen har ikke kommet av seg s
