Det var ikke lenger bare på amerikanske præriefarmer det var behov for store motorer med kraft og ytelser. Bønder i europeiske land som Frankrike, Tyskland og England rettet seg gradvis mot et mer industrialisert landbruk. Større, tyngre og djuptgående redskaper ble tilgjengelige. Så sterkere traktorer ble en nødvendighet. Oppskrifta fra Ford var enkel: Et enormt langt panser - et skikkelig langbord hvor bonden satt på høvdingplass, skuende utover en sekssylindra motor, en kraftig ramme og solide aksler som tålte juling. Den fikk navnet TW.
Første generasjon TW (1979-1982)Ford fulgte med i timen og hørte på sine kunder. På SIMA Agricultural Show i Paris i 1979 stilte Ford opp med sin splitter nye traktorserie, kalt TW. En gedigen TW-30, utstyrt med firehjulstrekk og en turbomatet motor på 6 572 liter og 188 hestekrefter (BS Au141a måleenhet). Dette var toppmodellen i den helt nye TW-serien. En traktorbetegnelse som enda i dag klinger godt i traktorinteresserte ører. Denne nye serien besto av tre nye modeller, TW-10, TW-20 og TW-30. Familien besto av to «kortsnuter» og en «langsnute». Alle modellene ble utstyrt med sekssylindrede motorer, hvor ytelsen var fra 128-188 hk, hvor minstemann, TW-10, hadde en tradisjonell 128 hestekrefters sugemotor. TW-20 var turboladet og økte effekten til 152 hestekrefter. På toppen av tronen var TW-30, med et 15 tommers lengre panser enn de førstnevnte, utstyrt med både turbo og intercooler. Med en dieseltank som rommet 378 liter plassert foran motoren, ga dette det usedvanlig lange, ikoniske panseret på TW-30.
TW-10 og TW-20 var egentlig den ga
