SKOG
19.08.2026
Helt inntil Riksveg 206 på Kjellmyra i retning Flisa ligger en ganske liten og beskjeden brunfarget verkstedbygning. I sommerhalvåret pleier døra å stå oppe.
Er du litt freidig av deg, kan du gløtte inn.
Her treffer du 82-årige Stein Erik Bredvold. Han har noen helt utrolige historier å fortelle. De fleste er hentet fra en virkelighet få kjenner.
BEGYNNELSEN Far, Karl Bredvold, var utdannet møbelsnekker og treskjærer med svenneprøve fra Kongsvinger.
Karl røkte pipe og var streng på at alt som skulle ut av verkstedet han selv bygde tilbake i 1936, skulle være i orden og fungere. Pipa tente han med fyrstikker.
Når de sluknet, kastet han dem på samme sted under arbeidsbenken til venstre for stolen han alltid satt på.
Der ligger de enda. Brannslokkeapparatet er like ubrukt, og ingen vet om det virker.
Karl likte ikke å ta betalt. Når kundene skulle gjøre opp for kubbestoler, hjørneskap eller nye skjefter til Krag Jørgensengeværene sine, så kikket han alltid ut av vinduet til venstre mens han sa prisen.
Ingen prutet, de fleste visste at det burde kostet mer, men Karl hadde det han trang.
Karl Bredvold drev også med jakt, jaktforvaltning, ettersøk (formann i viltnemnda i 16 år) og skyting ved siden av trearbeidene han lagde og solgte.
Få slo han på håndverkskvalitet og ingen var bedre til å spore rovvilt og skadde dyr i skogen.
- På 1960-tallet var det store premier å hente for skuddpremier og skinn, forteller sønnen Stein Erik Bredvold som selv nå nesten har nådd farens alder på 83.
Stein Erik husker svært godt. Blant annet at faren ble norgesmester i rovdyrfangst.
Fra 1954 og utover kom en vesentlig del av inntektene fra skuddpremier. På ei uke skal han og noen kamerater ha skuti (skutt, hvis du ikke er herfra) tre gauper uten bruk av hund. Pris 8000 kroner delt på ni jegere. Mætti penger på 1960-tallet.
- Jeg husker at vi kunne få 700-800 kroner for ett eneste reveskinn hos Oslo Skinnauksjoner, sier Stein Erik og ser ut av vinduet akkurat slik faren pleide å gjøre.
Stein Erik har fulgt i farens fotspor i mye, bortsett fra piperøyk og kasting av fyrstikker under arbeidsbenken. Men så har sønnen Stein Erik heller ikke ryddet opp siden verkstedet ble bygget i 1936.
RIKSANTIKVAREN
I Stein Eriks verksted kan du følge stier på tre
Gå til medietHer treffer du 82-årige Stein Erik Bredvold. Han har noen helt utrolige historier å fortelle. De fleste er hentet fra en virkelighet få kjenner.
BEGYNNELSEN Far, Karl Bredvold, var utdannet møbelsnekker og treskjærer med svenneprøve fra Kongsvinger.
Karl røkte pipe og var streng på at alt som skulle ut av verkstedet han selv bygde tilbake i 1936, skulle være i orden og fungere. Pipa tente han med fyrstikker.
Når de sluknet, kastet han dem på samme sted under arbeidsbenken til venstre for stolen han alltid satt på.
Der ligger de enda. Brannslokkeapparatet er like ubrukt, og ingen vet om det virker.
Karl likte ikke å ta betalt. Når kundene skulle gjøre opp for kubbestoler, hjørneskap eller nye skjefter til Krag Jørgensengeværene sine, så kikket han alltid ut av vinduet til venstre mens han sa prisen.
Ingen prutet, de fleste visste at det burde kostet mer, men Karl hadde det han trang.
Karl Bredvold drev også med jakt, jaktforvaltning, ettersøk (formann i viltnemnda i 16 år) og skyting ved siden av trearbeidene han lagde og solgte.
Få slo han på håndverkskvalitet og ingen var bedre til å spore rovvilt og skadde dyr i skogen.
- På 1960-tallet var det store premier å hente for skuddpremier og skinn, forteller sønnen Stein Erik Bredvold som selv nå nesten har nådd farens alder på 83.
Stein Erik husker svært godt. Blant annet at faren ble norgesmester i rovdyrfangst.
Fra 1954 og utover kom en vesentlig del av inntektene fra skuddpremier. På ei uke skal han og noen kamerater ha skuti (skutt, hvis du ikke er herfra) tre gauper uten bruk av hund. Pris 8000 kroner delt på ni jegere. Mætti penger på 1960-tallet.
- Jeg husker at vi kunne få 700-800 kroner for ett eneste reveskinn hos Oslo Skinnauksjoner, sier Stein Erik og ser ut av vinduet akkurat slik faren pleide å gjøre.
Stein Erik har fulgt i farens fotspor i mye, bortsett fra piperøyk og kasting av fyrstikker under arbeidsbenken. Men så har sønnen Stein Erik heller ikke ryddet opp siden verkstedet ble bygget i 1936.
RIKSANTIKVAREN
I Stein Eriks verksted kan du følge stier på tre
