Utdanning
28.10.2016
Hvor mange kunstverk han har laget, vet han ikke, men 1000 av dem gir han til Trondheim kommune.
For rundt åtte år siden dyttet Kjell Erik Killi Olsen en rullestol rundt i Trondheims gater. I rullestolen satt hans mor. De to hilste på alle de møtte. Selv møtte jeg dem flere ganger og fikk store smil da jeg sa hei tilbake.
Den blide mannen med designerbriller er fortsatt like blid.
- Det var naturlig for meg å flytte tilbake til Trondheim da hun ble syk. Vi gikk tur to ganger om dagen etter at hun havnet på sykehjem. Vi hadde mye moro av å si hei til alle vi møtte. Vi pleide å si at de som ikke hilste tilbake, var overlegne, sier han og ler godt.
Moren døde for åtte år siden. Faren har vært død i ti år. Kjell Erik er enebarn, faren var forretningsmann som selv hadde tatt over forretningsvirksomheten fra sin far.
- Det ble nok ventet at jeg skulle ta over, men de skjønte vel etter hvert at det ikke var aktuelt.
- Ble din far skuffet?
- Muligens. Føler vi ikke alle at vi skuffer foreldrene våre?
Historisk grunn
Killi Olsens nye hjem ligger i åssiden over Vågåmo i Gudbrandsdalen. Gården han har kjøpt, er over 500 år gammel og består av 19 bygninger, deriblant et kapell. Fra gården kan en skue ned mot bygda og mot det asurblå Vågåvatn. På andre siden troner fjellene som har fått hvite hatter på.
- Er det ikke flott?
Lett i steget kommer kunstneren gående. Han har vært ute og luket nede ved kapellet. Ved tunet holder to sauer til i en innhegning, to værer lånt fra nabobonden. De kommer brekende når de ser Killi Olsen.
- De heter Brun og Grå, sier han, lener seg over skigarden og klør de raggete ursauene, som har imponerende horn.
- Man blir et bedre menneske av å omgi seg med dyr.
Han viser stolt rundt. Stue etter stue er fylt av gjenstander fra en svunnen tid. I noen av rommene er tak og vegger dekorert, i andre er de gigantiske tømmerstokkene bare. Han har fyrt opp i peisen i flere av rommene og byr på en kopp varmende te og sjokolade.
Kjell Erik liker å være vert og spør og graver. Innimellom lurer jeg nesten på hvem som intervjuer hvem.
- Så moro at moren din heter Ruth! Jeg hadde en hamster en gang, uten pels. Den het Ruth. Jeg har laget mange bilder av henne. På ett av dem er hun solbre
Gå til medietDen blide mannen med designerbriller er fortsatt like blid.
- Det var naturlig for meg å flytte tilbake til Trondheim da hun ble syk. Vi gikk tur to ganger om dagen etter at hun havnet på sykehjem. Vi hadde mye moro av å si hei til alle vi møtte. Vi pleide å si at de som ikke hilste tilbake, var overlegne, sier han og ler godt.
Moren døde for åtte år siden. Faren har vært død i ti år. Kjell Erik er enebarn, faren var forretningsmann som selv hadde tatt over forretningsvirksomheten fra sin far.
- Det ble nok ventet at jeg skulle ta over, men de skjønte vel etter hvert at det ikke var aktuelt.
- Ble din far skuffet?
- Muligens. Føler vi ikke alle at vi skuffer foreldrene våre?
Historisk grunn
Killi Olsens nye hjem ligger i åssiden over Vågåmo i Gudbrandsdalen. Gården han har kjøpt, er over 500 år gammel og består av 19 bygninger, deriblant et kapell. Fra gården kan en skue ned mot bygda og mot det asurblå Vågåvatn. På andre siden troner fjellene som har fått hvite hatter på.
- Er det ikke flott?
Lett i steget kommer kunstneren gående. Han har vært ute og luket nede ved kapellet. Ved tunet holder to sauer til i en innhegning, to værer lånt fra nabobonden. De kommer brekende når de ser Killi Olsen.
- De heter Brun og Grå, sier han, lener seg over skigarden og klør de raggete ursauene, som har imponerende horn.
- Man blir et bedre menneske av å omgi seg med dyr.
Han viser stolt rundt. Stue etter stue er fylt av gjenstander fra en svunnen tid. I noen av rommene er tak og vegger dekorert, i andre er de gigantiske tømmerstokkene bare. Han har fyrt opp i peisen i flere av rommene og byr på en kopp varmende te og sjokolade.
Kjell Erik liker å være vert og spør og graver. Innimellom lurer jeg nesten på hvem som intervjuer hvem.
- Så moro at moren din heter Ruth! Jeg hadde en hamster en gang, uten pels. Den het Ruth. Jeg har laget mange bilder av henne. På ett av dem er hun solbre
